Russebuss- kun for inviterte

16.05.2017 - 21:59 Én kommentar


Foto: Jørn H. Moen

 

 

I et samfunn der det til stadighet legges mer vekt på å fremstå som vellykket, er det fort gjort å glemme taperne.

 

Instagram har laget en ukultur der du som ungdom anses som fattig hvis du ikke drar på ferier, og har du ikke en drøss med venner og partybilder er du mislykket.

 

Vi som er voksne vet selvfølgelig at fasade er sludder, og at de tøffeste ungdommene er dem som ikke får alt servert på et sølvfat. Eller har behov for å flashe. De tøffeste viser heller hva de syns og går mot strømmen ved å kle seg som det passer dem og disse er ofte de ekte trendsetterne.

 

Men så har du dem som gjerne vil bli akseptert. Som ikke vil noe annet enn å bli inkludert på fester, i skolegården og som jeg har tenkt å vie dette innlegget til- russefeiring. Jenter og gutter som drømmer om å avslutte skolegangen i fellesskap, og som kan legge ut et bilde eller ti på Facebook om at de har blitt inkludert.

 

Jeg har selv ledd av venner med barn som har russebuss til millioner, noe de har finansiert ved å tilby bedrifter dugnad. Parallelt med dette har de fått vitnemål med seksere og lappen. Hadde sønnene mine oppnådd en av tingene over en periode på fem år ville jeg jublet. Men ikke la meg disse russen som gjør dette. De jobber knallhardt for å få regnstykket til å gå opp, og det kreves innsats og samarbeidsevne. For russebusser har ofte opp til 30 stykker med på moroa. En ekstrem dyr moro.  

 

Siden jeg bare kjenner til miljøet på Oslo Vest og Bærum, kan jeg ikke skrive om hvordan det er på andre steder.  Dog. Jeg tror vel dyre russebusser og gjengmentalitet forekommer over hele landet.

 

 

Jeg har selv forsvart russen offentlig. På TV- debatter og lignende. At noen gidder bry seg med sangene deres, og at de er fulle syns jeg har vært storm i vannglass og jeg var ikke noe bedre da jeg var ung. I disse debattene forsvarte jeg russebusser med at ungdommen heller burde få honnør for at de klarer å gjennomføre å skaffe seg noe på et nivå som tilsvarer turnébusser for Rolling Stones. Selv hadde jeg sikkert bare malt en bruktbil, og vært glad hvis kassettspilleren virket.

 

Så ble jeg 'russe- mor', og fikk nærmere innsyn i russebussene jeg hadde applaudert.
Det viste seg at det å være på buss hadde en inngangsbillett som ikke bare var enorm, men du måtte tilhøre riktig gjeng for å komme på riktig buss.  Naivt sa jeg at det gikk fint an å være russ uten å være på buss, og joda. Heldigvis ble man headhuntet til å bli med på 'rulling' av venner. Selv om du ikke hadde 10 000 kroner for å joine starten på 'operasjon russebuss'. Ikke tro at dette skjer året man er russ forøvrig. Neida. Planleggingen begynner første året på videregående.  Man er da seksten år.

 

Så hvor vil jeg hen?

 

Jeg mener vi som voksne må stoppe en utvikling som ikke bare skaper materialister men også ekskluderer de som ikke er 'populære'. Vi må være mer opptatt av barnas karakter, enn karakterer. Jeg er ingen perfekt mor, jeg er ikke perfekt menneske, men jeg er lei av å måtte understreke det når jeg oppfordrer andre foreldre til å lære barna sine mer om å inkludere. 

 

Hvis dere trenger overbevisning, fikk jeg en i dag. Jeg leste et innlegg som fikk meg til å gråte.

En mamma skrev et anonymt innlegg om sønnen sin på atten som ikke fikk plass på noe russebuss. Da han spurte om å bli med var bussene allerede 'fullbooket'.
Gutten valgte å droppe å være russ, og det nærmeste han kommer russefeiringen er glade russerop og russesanger som spilles på høy desibel utenfor vinduet hans. Jeg vil anta han som oss andre blir minnet på at det er russetid hvor du enn ferdes i landet. Jeg er enig med henne- han er tøff som bare det. Og hun sier det så riktig: Jeg ville mye heller hentet en full russegutt hjem klokka fire om natta enn å se den lute ryggen bøyd over pc-en på gutterommet.

 

 

Misforstå meg rett. Jeg elsker unge mennesker og har tro på dem. Derfor avslutter jeg med en gla'- historie fra beste vest:

 

Jeg kjenner en ung mann, som er født med litt mindre bagasje enn oss andre. Han har hatt russedress de siste ti årene, og alle som kjenner ham beskytter han når det av og til dukker en mobber opp. For de kommer av og til. Guttene jeg kjenner sa til ham for fem år siden at når de fikk buss skulle han være med å rulle. Det ble realitet i fjor. De tok han med på Tryvann, og de kjørte rundt i byen og spilte musikk med ham. Jeg møtte ham etter en rulling. Han har aldri vært kulere, og gadd knapt hilse på meg. Jeg har aldri blitt så glad for at noen var overlegen.

 

Man trenger ikke å ha barn for å skjønne dem, bare huske å ha vært ett.

 

God 17 mai!

 

Alexia

Derfor feirer jeg ikke kvinnedagen

07.03.2017 - 15:34 18 kommentarer



 

 

Neste uke har jeg bursdag. Jeg blir 48 år.  En knapp uke etter 8 mars. En dag jeg ikke feirer.

 

Jeg er for gammel til å hisse meg opp over ungdommen, og syns i grunnen norske jenter gjør det bra. Noe VG og Minerva minner meg om ved å fronte venninneflokken i 'VG drar bra damer' og Minerva's utvalgte 'kule damer'. Men hvorfor blir de så mainstream og kjedelige med en gang de blir populære? Bloggere som lyver om kosmetiske operasjoner later som de liker å bli feite, mens anorektikere som selv spiller på kropp blir rasende på program som tar opp intimkirurgi. Den kvinnelige programlederen ble beskyldt for å verve pasienter. Merkelig. Selv ville hun heller vervet meg som journalist hvis jeg var ung.


Tåler vi damer ingenting lenger? Ser vi ikke menn som har det vondt? Er mannshatet så dypt forankret med en generasjon over meg som syns det var barnemishandling hvis du var hjemmeværende? Gro Harlem var forbilde, og siden jeg ikke syns hun var noe kul så jeg opp til Kåre Willoch i stedet.

 

Kvinner har alltid dolket meg i ryggen, og dette sier jeg etter å ha tenkt meg nøye om. I det offentlige behandler de meg ikke seriøst med mindre jeg har med en mann. Forleggeren min er mann, gynekologen min er mann, psykologen min er mann, advokaten min er mann og jeg jobber bare med mannlige redaktører. Fordi jeg blir sett på som likestilt. Ikke en kvinne. De er praktiske. Kvinnelige medarbeidere i kultur- Norge føler jo så mye at de driter i om timeplanen min blir forskjøvet, at jeg burde hente barn i barnehage og de kaller seg bare filmarbeidere når de søker støtte. Vi har så mange kvinnelige regissører i Norge at det er litt underlig internasjonalt. Men så har vi jo ikke Norge akkurat plassert seg på verdenskartet med kvinner. Fordi vi er ikke så opptatt av kontinuitet i arbeidet og tar permisjoner når det passer oss. Jeg har vært innom pornobransjen og der sitter det ikke fleskete menn, men damer rundt førti med kyniske pølsefingre og unngår skriftlige kontrakter.

 

 


Jeg har alltid sett opp til menn og mentorene mine er menn. På Facebook, privat og på jobb.
Gunnar Stavrum og mennene i side3 har latt meg få blogge der kvinner i ymse andre avisredaksjoner sier jeg 'ikke tenker meg godt nok om før jeg skriver'.
Jo'a. Jeg ser den. Dog. Jeg vil ikke bli sensurert av kvinneflokkene som ferdes privat under påskudd som 'girl power', og som syns det å dra frem puppen er feminisme. Syns jeg ser menn dra frem pikken hver gang de er syke eller blitt far. Eller 'by på seg selv' hver gang de er deppa. Det å blottlegge seg totalt psykisk og be om unnskyldning for den man har vært før, har nærmest blitt et feministisk prinsipp. Alle liker damer som tar et oppgjør med fortiden sin.
 

 

 

Nevnte VG elsker hardtslående damer og har en nærmest hebefil tinærmning til trender fra unge jenter. Dyrevelferd er ikke nevnt med et ord i en kritisk artikkel om kjøttfri måned. For dagens feminister dyrker heller pelskledde afroamerikanske gravide damer som legger ut bilder av seg selv i sjette måned. Feminister i dag er så redde for å vise svakhet ved empati, at de ikke bryr seg noe særlig om kosthold og miljø. Det er ikke likhet mellom levende skapninger, og sammenligner du en kvinne med et dyr er du Satan selv. En feminist fronter heller bacon enn en gris, og syns menn burde fortæres og drites ut som samme måte som måltidet.

 

Neste uke er jeg 48 år. Mor. Kvinne. Akkurat som i fjor.  

 

 

Rumpa mi

03.12.2016 - 14:56 8 kommentarer

 



Rumpa mi! Jeg liker'n. 

 


Vi har jo blitt så ærlige her på berget og bloggerne er nå talsmenn for de svake der de byr på seg selv. Innrømmelser av dumme og forfengelige operasjoner som pupper, lepper og nese kommer som perler på en akk så skjør snor. Mens rumpa pussig nok vokser etter ett utenlandsbesøk. Sistnevnte kommer visst bare av beinhard trening, og er du like full av stå på mot kan du også få en popcorn- rumpe du genetisk ikke er avlet for under noen omstendighet. For opererer du rumpa di, da er du forfengelig og falsk da!

 

Jeg liker å være tynn, jeg jobber knallhardt for ikke å bli styggere enn det alderen uansett gjør meg, jeg er veganer, drikker ikke alkohol, røyker ikke og soler meg ikke. Og nyter det. Jeg får botox i pannen og har operert puppene mine ymse ganger. Rumpa mi er liten, hoftene som på en gutt sin, og min mangel på kvinnelighet har vært praktisk under og etter tre fødsler.  Underlivet er for meg hellig. Akkurat der nede vil jeg ikke ha kniver. Jeg liker mitt kroppsideal som henger litt etter fra den gangen man skulle være slank og trent. Fordi den moten passet meg best. Er det ikke sånn at vi damer slenger oss på en mote som passer selvdisiplinen best? For all del. Jeg syns det er for jævlig at noen vil se ut som Barbie- dukker uten midje, men er det bedre å spise usunt og sitte på fremmed- elementer som kan flytte seg hvis du ikke har operert deg et legalt sted? I dag er det fremdeles ikke gjengs å operere rumpa i Norge, så det er fritt frem for useriøse muntlige anbefalinger. Dette blir understreket når bloggerne lyver om nylig anskaffet sprettrumpe. Paradoksalt nok reklamerer de nyopererte ofte for treningstøy. Som de igjen tjener penger på til mer operasjoner de 'ikke tar'.  Vi aner også at de snart dukker opp i Det Nye, lissom uten sminke og i fullt alvor er talsmann for 'det ekte og ærlige'. Eller det siste latterlige flokkdyr- påfunnet: kvinner tar ut silikonen for 'at noen skal se dem i ansiktet når de hilser'? Serr? Trynet deres er mer fake med restylane og filter på hver close up, jo. Men ingen tør å si noe. Kvinner er livredde for hverandre. Ikke for menn. 

 

Nuvel. Alt rundt kvinner og feminisme i Norge koker ned til hva som passer kvinner der og da. Hva kom først. Høna eller egget?

Alexia

 


 

Gråsuppa

01.11.2016 - 08:56 Ingen kommentarer

 

Jeg kan ikke få skrytt nok av det å ha skikkelige ingredienser og i går samlet jeg grønnsaker til en suppe. Nei. Ikke 'hjemme hos'-fest.
Normalt er jeg ikke tilhenger av a- endelser, men denne suppa er en ah- opplevelse. 

Jeg tok lokket til gresskaret fra Halloween oppi en gryte med vann

Neida. Jeg tullet-som jeg skrev i lokket. På gresskaret.

Beklager kvalitet på bildet, men jeg måtte riste blomkålet. Ble mye stress fordi grønnsakene skal kuttes opp innenfor samme tidsramme. Timing er ALT Mht matlaging. Kan du ikke det, kan du gi opp.

Gulrøtter gjør det fint Mht farge. De koker like treigt som poteter så de er lunefulle. Har du kork-underlag kan du bruke den som en skyve:

Her går det unna!

Grønnsaksbuljong bruker jeg til alt siden jeg ikke spiser kjøtt. Dere som spiser kjøtt kan ikke bruke kjøttbuljong fordi gråsuppa er 'til alle'. Religionsfri og fordomsfri.

Jeg fant litt purre. Den gir en fyrrig smak.

Igjen et uklart bilde. Dampen stod mot meg mens jeg rørte i den deilige suppen.

Vil du ha ekstra krydder så salte så mye du vil. Men husk: smaken er forskjellig. Hvis du er veldig glad i salt kan du muligens smake den til etterpå. Bare pass på at saltet står på bordet hvis du er vert.

Da er Gråsuppa servert! Nam nam

Kjære Mette- Marit

26.10.2016 - 13:29 3 kommentarer

Du burde være stolt av fortiden din. 

Tenk alt du kunne gjort som rocka alenemor uten anger.

Jeg er selv tenåringsmor og kjenner de samme folka du en gang gjorde. 

Derfor vet jeg at ting kan se verre ut på Oslo Vest enn det er. Fordi folk stigmatiserer rike mennesker. Likevel har ikke alle av oss gått den rike veien.

 

At sønnen din på 19 selger Louis Vuitton på nettet er én ting. Det er verre at han i fullt alvor innrømmer han eier en. 

Hvordan skal man forklare at man ikke er misunnelig?

Fortiden. Den som var før vi begge ble alenemødre til et barn med en fyr fra vestkanten. Nei. Ikke samme fyr, men de kjenner hverandre. 

Vi vanket jo ikke akkurat blant de samme menneskene da vi var barn.

En 17 mai da jeg var seks, satt jeg på fanget til VG- karikatur- tegner Pedros fang i Madserud Allé og gråt. 

Jeg fikk ikke stå på Slottsplassen, fordi Mamma og Pappa skulle på kjendisfest. Men Pedro kjente det som nå er slekten din, Kong Olav.
Han sa jeg skulle få møte kongen en dag. 

Det ble aldri noe av, derfor sørget jeg for å treffe kongen på turer på Bygdøy. Han smilte høflig og lo når jeg ropte: hei Konge, til ham. 

Vet du ikke hvem Pedro er? Det er kunstnernavnet hans. Han tegnet karikaturtegninger av mennesker for Verdens Gang.
Faren min og søsteren min har hver sin. Jeg har ingen. 

Pedro er en av de få jødene som fikk tjenestegjøre under krigen, men vi hører jo stort sett mest om Max Manus og Kjakan.

Salo Grenning het han egentlig, og hvis du syns krigen er døv så kan se tegningene hans på Nasjonalgalleriet. 

Hva vil jeg frem til?

Jo!

Jeg liker ikke at du omgås mennesker som får fordeler, og jeg fikk selv fått erfare noe jeg ikke likte i vår.

Jeg liker ikke at du fronter merker og luksus samtidig som du snakker om de fattige. Det går an å bruke mindre og gi mer. Ikke gi opp lissom.

Jeg liker ikke at du plutselig skal være homse- ikon ved å bidra til at det ble laget et hvitt surrogat- barn i India til et homofilt vennepar av deg. 

Men Mette- Marit. Det er en grunn til at du er poppis ute i verden. Det er en grunn til at du sjekket opp en fremtidig konge når du var alenemor i Kristiansand:

Du har en evne til å bli likt.

Tenk alt du kan gjøre bedre i Norge ved å være så utenlandsk som de folka du egentlig foretrekker er?

Jeg syns fortiden din er det du burde være mest stolt av, sånn med tanke på fremtiden. 

Og en siste ting: politiet skal ikke brukes privat. Vi vet begge de kan være strengere mot folk som oss. 

 

Klem,

 

Alexia 

 

Pels er kjipt

24.10.2016 - 14:26 2 kommentarer



 

Å argumentere om hvorfor pels er dumt burde være lett. Det er ikke det.

 

 

Det å kle seg som medlemmer av det engelske kongehus eldre gren er stadig vekk mer i motebilde på vestkanten. Vesker, småblomstrete kjoler og ekte pels. En mote som opprinnelig var en gammel Frognerfrues har fjortisene adoptert, men på et mer moderne vis. Hvis det å ha dumme toppluer med pelsdotter og  pels på noen gigantiske hetter kan kalles mote.

 

Disney har de siste årene laget mange feministiske prinsesser, men tilhengerne av disse har tydeligvis ikke sett Cruella De Vil. Damen som ville lage pels av dalmatiner- hvalper hadde døde rever hengende rundt avmagret kropp, og fremstod som en ekkel snobb.

 

Neida. Vestkanten skal ikke få all dritten:

 

I de mer akademiske gjengene har man vintagepels. Iført minkluer på Den Røde Plass er kultur- kjendiser med på å lage en mer politisk korrekt etterspørsel samt også å godta at gammel tortur er 'innafor'. Feller hvor dyr gnagde av labber om de rakk det.

 

 

 

Som veganer spiser jeg ikke kjøtt eller meieriprodukter, og blir ofte konfrontert med kosthold av pelstilhengere. Vel. Det at andre spiser kjøtt rettferdiggjør ikke det faktum at du tar på deg noe som er heldig hvis det ble avlivet med en elektrisk stav i anus.

 

Sosialantropolog Thomas Hylland Eriksen holdt en appel i fjor under fakkeltoget mot pels, og sa at vi en gang trengte pelsen når vi gikk på jakt. Man viste respekt for hele dyret ved å bruke hver del av det. Det rare er at noen damer i hans omgangskrets syns vintage- pels er riktig. Hva i all verden har en epoke på femtitallet felles med en scene fra 'Veiviseren'?

 

 

Moralfilosof Peter Singer har i en årrekke snakket for å gi dyr rettigheter. Singer er professor i bioetikk ved Princeton og har blitt kalt 'verdens farligste mann' på grunn av sin kontroversielle stil.  For Singer er 'lidelse' det viktigste  å unngå. Hvorfor skulle ikke en rev eller mink ha angst og kjenne smerte hvis hunden din gjør det? Hvorfor i det hele tatt utsette noen for unødig lidelse.

 

 

Istedet for kjedelig statistikker kan man se på bilder av noen dyr i pelsoppdratt- helvete  og tenke de er heldige. For grunnet den dyrere delen av moteindustriens overgang til ekte pels i 2014 og nye forbilder som for eksempel Kardashians, kommer de billige leverandørene i hopetall. Det er ikke skrekkhistorier at dyr blir flådd levende i Asia, det er virkeligheten.

 

I høstferien gikk datteren min på 13 år til tenåringsdrømmen Brandy og Melville for å kjøpe klær. Vi er begge glad i vintage- stilen de har, men jeg nektet henne å beholde en kjøpt pelsdusk fordi jeg ikke var sikker på om den var falsk. Det stod på nettet at den var fake. Den var ekte viste det seg. Etter å ha kontaktet ledelsen trakk de pelsduskene, men de forklarte aldri hvorfor de solgte ekte pels som falsk.

 

 

 

Jeg er dessverre kvinne og aktivist. Vi virker litt naive der vi sitter og ber verden tenke seg om. Men med bilder og filmer, samt nevnte klesbutikker som ikke tør si hvor pelsen kommer fra er det på tide å stoppe en næring som er grotesk. Norske aviser lar damer si de elsker dyr og posere med chiuahaha med tilsvarende død mengde dyr på hetten vedkommende har på seg mens hun mater lamaene. Du er ikke glad i dyr hvis du går med pels. Du er glad i noen raser. 

 

 

 

 

Er det sånn at vi skal kunne ha på oss hva vi vil fordi det er fint, spise hva vi vil fordi det er godt og likevel ikke bli kalt egoister?

 

Eller verre. Bli kalt moralister hvis vi avstår.

 

Alexia Bohwim

 

Jeg mistet lappen!

09.08.2016 - 12:37 27 kommentarer


Glad dame i Frognerveien
 

Det begynte med et rødt lys. Nå er jeg  40 000 kroner fattigere, har opplevd tidenes psykiske nederlag og er omsider i vater igjen. Fattigere, men rikere.

 

 

Det er mye jeg angrer på, men jeg tror det å miste lappen er det jævligste hittil. På den annen side lærte den meg å elske Frognerparken igjen, bli kjent med kjørelærer- mafiaen og høre enda mer sladder om Frogner. Og meg selv.

 

Om det er så spennende å lese om? Ja. Følg med hvis du har lappen eller skal ta den. Eller hvis du rett og slett er menneske. Å bli kjent med noen hver dag var lærerikt. Men la oss gå til start.

 

2015

 

Alexia Bohwim kjører over krysset på Olav Kyrresplass, og som vanlig ser hun at hun rekker det rød lyset. Jo'a. Samtidig som en politibil. De var snille denne gangen, og lot meg kjøre bilen hjem før de tok lappen fra meg, og ba meg hente den etter et halvt år. Vi er nå på femtusen kroner i bot.

 

Nøyaktig én måned senere har forfatterinnen fra Frogner, jeg altså, bursdag og krangler med en jeg er veldig glad i. Deretter setter jeg meg rasende i bilen for å dra og trene. Å ble tatt uten lappen. Fordi detaljer rundt politiet kommer i bok og på dokumentarfilm, sier jeg lite. Jeg ble kalt 'Frognerfitta' av snuten, og jeg er ikke mindre glad for at jeg bruker advokat Elden nå. Politiet liker ikke bøker om dop og vestkanten. Bok, ja. La oss håpe den selger. Jeg fikk 20 000 i bot, enda et halvt år inndragning, og det verste jeg har vært med på. Å innse forrige kjøreskole ikke har lært meg å kjøre ordentlig bil.

 

Jeg fikk lappen sent i livet og har i grunnen alltid lurt på hvordan jeg stod. Jeg sneiet i fortauskanter og rundkjøringer skjønte jeg ikke. Derfor var jeg litt naiv når jeg ba samme kjøreskole om å bli med på oppkjøring. Uten noen kjøretimer og på film med Nina Grünfeldt som regissør. Teorien hadde jeg bestått, og den eneste jeg hadde kontakt med i perioden jeg leste var Hank Von Helvete. Anbefales. Hvilket jeg ikke gjør om kjøreskoler som satser på for store biler i liten by, og får all pressen av uvitende journalister. Jeg strøk med glans etter å ha blitt fortalt av kjørelærer at jeg hadde ligget med en navngitt person. Kona hans hadde fortalt det. En dame som har kjørt rundt i Bærum uten lappen etter promillekjøring i to år. Får du ny Porsche Cayenne hver tredje måned stopper ikke snuten deg. Serr. Personvernet innen flere yrker råder ikke og jeg er heller ikke interessert i å høre hvor Norges fineste programleder tar botox. Tror ikke hun er uenig.  

 

Vi er oppe i 24 000. Det koster minimum 4000 å stryke.

 

Siden jeg ikke ville ha mer sladder om meg selv, hvor ræva jeg kjørte og rykter om hvordan lappen ble mistet, var jeg rådvill. Nina regissør sa jeg kunne prøve automatikk ved samme skole. De mente det var derfor jeg strøk. Jeg kunne ikke gire. Tro meg, å kjøre SUV automatikk er det samme som å innrømme du er i overgangsalderen. Hvilket jeg ikke er. Jeg trengte hjelp. Hvem går jeg til da? En gutt på atten som er fersk når han kjører. Som er like rastløs som meg, driter i kjerringpreik og vil kun én ting: kjøre bil. Kompisen til sønnen min forteller om bilen han kjører. En 'deilig liten Fiat', men som attenåringer flest sitter han ikke med nummeret lagret på telefonen. Den ligger på Røa. Jeg googler Røa og Fiat. Ingen kjøreskole, men gjett hvem som redder meg? Side 3 blogger Elander har tatt bilde av den lille bilen, fordi han syns den var så kul. Nå gruer jeg meg til dette. Kjørelærer og én dobbel kjøretime. Siden i fjor har jeg blitt atskillig blakkere. Nervene mine, at jeg skal kjøre opp igjen, at jeg blir filmet og at jeg ikke vil skuffe barna mine. Sistnevnte sier bare 'gjør ditt beste', men likevel...
Jeg ringer nummeret som står på Fiat'en, og en mann på riksmål svarer. Han er særdeles høflig, ler likedan av vitsene mine sier at dette skal vi nok få til. Vi møtes ved Vigelandsmuseet, og jeg ser for meg at det blir med denne ene gangen. Den godt brukt Mercedes cabriolet'en jeg har kjøpt er  motivasjon, og motoren er større en jåle- bilen til eksen.



Takk til blogger Cornelis Elander!


 

Amin kjørelærer står utenfor bilen. Han er halvt marokkansk og ditto norsk. La meg forsikre dere om jeg ikke er sponset, og at jeg gjør dette fordi dere kan spare penger og hjertesorg. Jeg er også opptatt av neste generasjon, og at noen får ufortjent presse.
Amin er noe så sjeldent som en som følger alle regler, er pirkete, ikke vet hvem noen kjendiser er, og vil bare lære deg å kjøre bil. Når noen sier kjøreskoler melker deg for penger, gjør de det. De som er mer opptatt av at du skal finansiere den enorme bilen sin og som disser andre. I løpet av sommeren innså jeg selv jeg ikke kunne plassering i kjørefelt, jeg innså at jeg elsker å spasere gjennom Frognerparken for å handle på Kiwi, og jeg innså at det å miste lappen var så nervepirrende at jeg fikk en taper- mentalitet som gikk utover alt. Yrkesmessig og privat. Jeg misliker ordet 'mestre', men det er noe i det. Seff.


Amin. Tålmodig som få. 

For å nærme meg slutten på en lang historie. Jeg strøk en gang til i juni, fordi jeg ikke gadd å høre på Amin som sa jeg måtte vente, og fordi jeg trodde jeg ville se kul ut på film. Det gjorde jeg ikke. Men etter 10 nye dobbeltimer kjørte jeg opp i Bærum og bestod. Jeg løp og klemte Amin, Nina og jeg gråt, sensor lo og Pappa fikk en hyggelig beskjed av datteren sin. Denne juli- dagen var perfekt. Helt til det slo meg.
 Amin og jeg skulle ikke møtes igjen. Det vil jeg ikke ha noe av, så jeg skal overtale ham til å bli med på podcast'en Nina og jeg starter.


En lettet duo. Nina Grünfeldt og undertegnede har omsider landet med lappen i Bærum. 

Med lappen anno 2016 fikk jeg innsyn i hvor strenge sensorene er i dag, hvor mye dyrere lappen har blitt på ti år, at flere kjøreskoler ringer og avbestiller oppkjøringer anonymt hvis du skifter skole, samt jeg fikk en venn for livet.


Fra filmen som kommer. Lappen blir en del av den. Her er bilen som reddet meg. 

Til slutt: ikke la barnet ditt gå på en kjøreskole du ikke har dobbeltsjekket, og for guds skyld ikke miste lappen når du har den. De unge i dag er tapre som gidder å prøve, så kanskje vi skal dempe presset på dem?

 

Jeg kjørte forøvrig ikke i rus. Da ryker lappen for to år. Eller hvis ektemannen din er rik: to dager.

Alexia

 

p.s

jeg tar ansvar for alle handlinger, men vil advare folk mot å drite seg ut- som jeg gjorde. 
Men det er noe i ordtaket: si meg hvem du omgås og jeg skal si deg hvem du er.
Noen av oss er lei av rykter. Dog. Det er min feil jeg kjørte elendig. 

Hevnporno

04.06.2016 - 11:40 22 kommentarer


En engel i blant oss- jeg tror nok jeg er en god mor selv om noen ser dette bildet. 

 

 

 

 

I dag leser jeg i VG at noen rasshøl har spredd bilder av Sophie Elise der hun gjør det de fleste andre damer som ikke er pripne gjør.

Og jeg spør meg selv: hvorfor er det ingen som skriver mer om drittpakker?

Jeg har selv blitt utsatt for det.

Den holdt på å drepe meg. Fordi det skjedde noe mer i kjølvann av bilder som var uskyldige. 

Nå til Sophie Elise:

Jeg fikk tilbud om å få dette bildet av en annen kjent blogger for "å ta henne".

Mao: Dama turte ikke gjøre det sjæl, ty til Alexia Bohwim- som hun åpenbart har misforstått. Jeg er slem mot de slemme.

Jeg takket ikke bare nei, jeg ville ikke se bildet og parerte med: dette gjør jo bare Sophie Elise kulere- da jeg hørte om dette "vovete" bildet.

Jeg har selv fått trusler. Noen ville legge ut nakenbilder jeg hadde sendt til en mann.

Hallo? Hvorfor tror dere jeg begynte å legge ut selfies hvor jeg er naken sånn uten videre i 2012?

Jeg har barn- de vet hvem jeg er og syns bildene av meg er helt uinteressante.
Dilemma var ikke så ille: det er kun barn av teite foreldre som får høre om sånn.
Kids i dag er opptatt med sitt.

Dermed ikke sagt jeg vil roe ned ting fremover, og det kun fordi jeg ikke bare har sønner.
Men dobbeltmoralen er sjuk: en norsk artist med to barn stiller opp naken i Betty  Page- parykk: kunst.

Ingen fucker med meg, og ikke la noen gjøre det med deg heller. 

Neste år kommer jeg med en bok, men det er ingen drittpakke- det er nok bare sannheten. 

Og prøver de å ta meg igjen, blir jeg film. Nok PR nå.

Mht PR, ja:

Sophie Elise har ikke delt noe bilde selv, men er offer for det kule sterke jenter ofte er: misunnelige middelmådigheter.

Du får ikke kongen ned fra tronen ved å gjøre ham mer menneskelig, og deg selv til en hoffnarr. 

Alexia Bohwim

p.s

bildet av Sophie Elise er sånne bilder flere fine fruer har, men med en annen enn ektemannen - så pass på dere selv. 
Og jeg  legger fremdeles ut selfies på Insta, men har roet ned ting.

 

p.s.s

De som er så dust å tro jeg er ustreit og felles, går fem på. 
Jeg er monogam og som jeg sier:
 

Jeg venter heller på den rette, enn å rette på den jeg har. Sølibat er undervurdert. 

hits