hits

Jeg har selv blitt mobbet i voksen alder- fy faen det var jævlig

09.02.2016 - 14:14 18 kommentarer

Mobbing vet jeg mye om. Jeg har heldigvis bare opplevd det i voksen alder, men det var så ille at jeg isolerte meg i en lang periode. 

 

 



 

Jeg stod på Kiwi da førstesiden avbildet ovenfor, slo mot meg. Det stakk i hele meg. Først var jeg så tjukk i hue at jeg trodde det var en gla'- historie. 

'Så kom Facebook lissom', og da tok han igjen. Fordi han var så pen, og jeg kunne ikke skjønne hva man hadde mobbet han for. 

Jeg tenkte seriøst at han ikke hadde turt å være seg selv på grunn av mobbingen, men at Facebook hadde gitt han selvtilitten tilbake. 
Han fikk vise hvem han var. Jeg er ikke en blogger som liker statistikker og tall så jeg legger linken her

For det var Facebook som reddet meg etter jeg fikk totalslakt av Frognerfitter, og tidenes utdriting i Aftenposten av en dame. Jeg var helt ny mht media, og opplevde en hets jeg ble tykkhudet av. For å vise hvem du er for pressen kan du ikke bestille. Tvert i mot. De lager et bilde av deg. Ofte helt på trynet. 

Det styrket riktignok meg, men ingen hadde forutsett eller trodd at jeg gikk ned for telling på grunn av mobbing i fjor. En hets som har pågått over flere år. 

Når jeg som er kjent for å være tøff, rappkjefta og modig blir så trist av Facebook, tør jeg ikke tenke på hvordan det var for denne gutten.
Og uansett er det selvfølgelig et kvantesprang å gå fra og være voksen forfatter til et helt uskyldig barn. Som ikke har stukket seg ut med vilje, og hadde han gjort det hadde det heller ikke vært noen unnskyldning.

Jeg har alltid foraktet mennesker som må gå i tospann eller flerspann og som finner et offer de lever for å bryte ned. Hvordan får man barn som er så infame at de skriver så mye stygt om en annens barn som en hobby?

Hvorfor ser ikke de voksne hvor heavy det er? Hadde barnet mitt mobbet hadde jeg blitt så sint at jeg hadde sprukket, men også gått i meg selv. For hvordan kan du få et barn som er slemt mot andre?

Jeg var slem mot de slemme på skolen. Det hadde jeg lært hjemme. Det ga meg ingen nye venner, og når jeg nektet å peke ut dem som hadde skulket eller noe annet bar det rett til rektor. Det var ikke mye heder og ære. Det er nok på film de som står opp mot mobberne blir helter, og ikke minst at de som blir mobbet får tatt hevn. 

Derfor blir jeg så irritert når voksne kjendiser misbruker at de blir mobbet. Det er noe som heter 'out of character'. Jeg kjøper ikke storyen deres. 

Men noen ser jeg er oppriktige. De har en sårbarhet og medfølelse jeg tror er genuin og ekte. 

La oss gå tilbake til Facebook og mobbing. Jeg får så vondt av dette med 'likes', antall venner og har selv følt meg dust når ingen følger meg på Instagram eller slutter å følge meg. Jeg er heldig og har barn som ler av det hele, og forklarer at man følger mange for å bli fulgt- så trekker de seg. Ergo: ikke så døve bilder.

På twitter. Ingen fulgte meg. Facebook: så sent som i september ble jeg beskyldt for  legge en fisk i postkassen i nabolaget, og tingene som stod under om meg fikk meg svimmel og kvalm. Fisken var penere enn meg, skinnet på Frogner burde fått seg en på trynet, og dette kom ikke lenge etter jeg var blitt kalt hore på en wall.

En kjent mann sa det så ut som jeg tok 'femti kroner for en sugejobb'.

Noen av disse menneskene elsker å gå i flokk. De er over 40 år. Hvordan barn får de?

Jeg har selv slengt med leppa, men ofte fordi jeg vet de gjør masse dritt mot andre jeg liker bak ryggen deres.
Dessuten ser jeg så mange fake statusoppdateringer fra mennesker jeg ikke nøler med å kalle onde.

Men selvfølgelig sårer det meg at jeg ser folk er flaue over å ta 'like' på bildene mine med barna, kjendiser jeg møter adder meg aldri og flere vil kun være venn med meg i innboksen. 

Og her sier alle: nå får hun slutte. Sammenligne seg med barn. 

For all del. Jeg gjør ikke det.

Jeg avslutter med en historie fra skolen til datteren min: De hadde oppdaget mobbing blant jentene.
Oppi dette kommer en illsint mor og klager over at barna fikk være inne på skolen fremfor å bli jaget ut i skolegården når det var fint vær.

Da reiste jeg meg og sa: hvor tror du det syns best du er alene? Å perle eller tegne i klasserommet, eller stå alene å se på de andre i skolegården. Verre.
Føle alle ser på deg. Jeg satt selv inne i timene på videregående hvis ikke bestevenninnen min kom på skolen. For det var flaut å være alene ute.

Du trenger ikke være likt for å være populær. 

 

 

 

Men man må ikke ha barn for å skjønne hvordan de har det.

Bare huske hvordan det var å være ett. 

Jeg skal selv skjerpe meg. 


Foto: Alexia Bohwim med mobilkamera ala 2008- engasjert i mobbing da også. Dette er sønnen min. 



18 kommentarer

maria høili

09.02.2016 kl.16:50

Love til deg:) Klem fra meg.

Alexia Bohwim

09.02.2016 kl.17:50

maria høili: Du er dem som tar mobbere, du. Love back.

Thom

09.02.2016 kl.17:15

Du er skjønn.

Alexia Bohwim

09.02.2016 kl.17:50

Thom: Tusen takk!

JULIE WINGE

09.02.2016 kl.18:12

Vet du hva Alexia, du kommer aldri til å slutte og det er det som er så dritbra! Veldig bra skrevet;)

Alexia Bohwim

09.02.2016 kl.18:14

juliewinge: Og tuuuusen takk til fine og underbare deg! Du er et forbilde.

Mann 48

09.02.2016 kl.18:13

Godt og personlig skrevet!

Alexia Bohwim

09.02.2016 kl.18:15

Mann 48: Tusen takk for den!

Tore

09.02.2016 kl.18:14

Alexia Bohwim, kult navn på ei rå dame med meningers mot. Det er ikke mange igjen som tør å stå utenfor hylekoret, men der står du fjellstøtt

Alexia Bohwim

09.02.2016 kl.18:15

Tore: Takk. Det var fete ord, det!

Per Jensen

09.02.2016 kl.18:24

Bra, noen ganger faller jeg nesten av stolen av det du skriver, har i grunn sluttet å lese, men dette var bra.

Ble mobbet som barn selv på skolen, helt til min kjære mor fortalte meg hvor sterk jeg var, ja så dårlig selvfølelse hadde jeg så jeg ikke trodde på meg selv i det hele tatt. Da smalt det i skolegården, med tillatelse hjemmefra, slutt på mobbing, selv var jeg glad det tok slutt.

Min datter ble mobbet, fant henne som seks åring på bussholdelassen gråtende og alene, først trodde jeg hun hadde slått seg, men det var verre,da sa det pang i pappa hodet, og mobberen med mor stod ikke langt unna, gikk rett bort, tok dem med meg til klasserommet , der lærere og elever var, fortalt veldig TYDELIG hva som ville skje viss ikke dette stoppet, mobbere begynner å grine, mor forfjamset og stumme lærere, det hele endte med oppvask og mobbing stanset umiddelbart, mobber og datter ble venner. Foreldre og voksne, TA TIL HÆLV..... ANSVAR FOR DJEVELSKAPEN. Takk for oppmerksomheten.

Alexia Bohwim

09.02.2016 kl.19:40

Per Jensen: Så kult du hadde bra mor. Men for jævlig at en pike på seks må ha en far for ikke å bli mobbet.

Fantastisk at du tok det opp med skolen, og flere av deg etterlyses.

Ikke slutte å kese meg, jeg har bare hatt en periode hvor jeg var møkklei noen folk privat.
De er history fra nå av.

Knus og datteren din har en fin Pappa. Har selv måttet slåss på vegne av menn.
Puke.

09.02.2016 kl.19:32

Misunnelse

Folk som føler evner og har tro på seg selv, er ikke misunnelige.

Jonas Lie

Alexia Bohwim

09.02.2016 kl.19:40

Anonym: Takk. <3

Anders Moe

10.02.2016 kl.12:56

Godt innlegg. Viktig tema. Bet meg godt merke i dette;

"En kjent mann sa det så ut som jeg tok 'femti kroner for en sugejobb'.

Noen av disse menneskene elsker å gå i flokk. De er over 40 år. Hvordan barn får de?"

Godt spørsmål. Det er dette med idealer. Stakkars barn, som vokser opp med slike foreldre, som hever seg selv ved å tråkke på andre. Verdiene kommer fra at dersom jeg kan få noen til å virke dårligere enn meg, så er jeg mer verdt? Respekten for de rundt oss er snart så latterlig lav, folk mener de fortjener applaus bare de gir faen i å slenge med leppa?

Ingen som mobber er ekte. Usikre pappfigurer. Det er mer synd på dem enn de som de mobber. Ofrene blir ofte sterkere, de finner vennene sine etterhvert, de kommer seg unna. Mens et rasshøl vil for alltid forbli nettopp det.

Alexia Bohwim

10.02.2016 kl.19:58

Anders Moe: Fra deg er dette serr stjerne i boka. Tusen takk, Anders Moe <3

Emelie Karlsson

11.02.2016 kl.23:59

Det er helt forferdelig at mennesker blir mobbet. Dessverre så var jeg en av mobberne da jeg var ung og jeg har skrevet et innlegg om det. Jeg er flau over den jeg var og jeg er flau over at mobbing eksisterer og det å vite at jeg har vært en del av det. Ingen fortjener å bli mobbet uansett hva!!

JULIE WINGE

12.02.2016 kl.07:12

God morgen kjære deg! Nå har du gjort deg utilgjengelig for meg! Jeg har skrevet til deg på blogg-siden din på fb, men her er mailen min: juliewinge@gmail.com. Kan du ikke sende meg et hei så jeg får din?

Skriv en ny kommentar