hits

Russebuss- kun for inviterte


Foto: Jrn H. Moen

 

 

I et samfunn der det til stadighet legges mer vekt p fremst som vellykket, er det fort gjort glemme taperne.

 

Instagram har laget en ukultur der du som ungdom anses som fattig hvis du ikke drar p ferier, og har du ikke en drss med venner og partybilder er du mislykket.

 

Vi som er voksne vet selvflgelig at fasade er sludder, og at de tffeste ungdommene er dem som ikke fr alt servert p et slvfat. Eller har behov for flashe. De tffeste viser heller hva de syns og gr mot strmmen ved kle seg som det passer dem og disse er ofte de ekte trendsetterne.

 

Men s har du dem som gjerne vil bli akseptert. Som ikke vil noe annet enn bli inkludert p fester, i skolegrden og som jeg har tenkt vie dette innlegget til- russefeiring. Jenter og gutter som drmmer om avslutte skolegangen i fellesskap, og som kan legge ut et bilde eller ti p Facebook om at de har blitt inkludert.

 

Jeg har selv ledd av venner med barn som har russebuss til millioner, noe de har finansiert ved tilby bedrifter dugnad. Parallelt med dette har de ftt vitneml med seksere og lappen. Hadde snnene mine oppndd en av tingene over en periode p fem r ville jeg jublet. Men ikke la meg disse russen som gjr dette. De jobber knallhardt for f regnstykket til g opp, og det kreves innsats og samarbeidsevne. For russebusser har ofte opp til 30 stykker med p moroa. En ekstrem dyr moro.  

 

Siden jeg bare kjenner til miljet p Oslo Vest og Brum, kan jeg ikke skrive om hvordan det er p andre steder.  Dog. Jeg tror vel dyre russebusser og gjengmentalitet forekommer over hele landet.

 

 

Jeg har selv forsvart russen offentlig. P TV- debatter og lignende. At noen gidder bry seg med sangene deres, og at de er fulle syns jeg har vrt storm i vannglass og jeg var ikke noe bedre da jeg var ung. I disse debattene forsvarte jeg russebusser med at ungdommen heller burde f honnr for at de klarer gjennomfre skaffe seg noe p et niv som tilsvarer turnbusser for Rolling Stones. Selv hadde jeg sikkert bare malt en bruktbil, og vrt glad hvis kassettspilleren virket.

 

S ble jeg 'russe- mor', og fikk nrmere innsyn i russebussene jeg hadde applaudert.
Det viste seg at det vre p buss hadde en inngangsbillett som ikke bare var enorm, men du mtte tilhre riktig gjeng for komme p riktig buss.  Naivt sa jeg at det gikk fint an vre russ uten vre p buss, og joda. Heldigvis ble man headhuntet til bli med p 'rulling' av venner. Selv om du ikke hadde 10 000 kroner for joine starten p 'operasjon russebuss'. Ikke tro at dette skjer ret man er russ forvrig. Neida. Planleggingen begynner frste ret p videregende.  Man er da seksten r.

 

S hvor vil jeg hen?

 

Jeg mener vi som voksne m stoppe en utvikling som ikke bare skaper materialister men ogs ekskluderer de som ikke er 'populre'. Vi m vre mer opptatt av barnas karakter, enn karakterer. Jeg er ingen perfekt mor, jeg er ikke perfekt menneske, men jeg er lei av mtte understreke det nr jeg oppfordrer andre foreldre til lre barna sine mer om inkludere. 

 

Hvis dere trenger overbevisning, fikk jeg en i dag. Jeg leste et innlegg som fikk meg til grte.

En mamma skrev et anonymt innlegg om snnen sin p atten som ikke fikk plass p noe russebuss. Da han spurte om bli med var bussene allerede 'fullbooket'.
Gutten valgte droppe vre russ, og det nrmeste han kommer russefeiringen er glade russerop og russesanger som spilles p hy desibel utenfor vinduet hans. Jeg vil anta han som oss andre blir minnet p at det er russetid hvor du enn ferdes i landet. Jeg er enig med henne- han er tff som bare det. Og hun sier det s riktig: Jeg ville mye heller hentet en full russegutt hjem klokka fire om natta enn se den lute ryggen byd over pc-en p gutterommet.

 

 

Misforst meg rett. Jeg elsker unge mennesker og har tro p dem. Derfor avslutter jeg med en gla'- historie fra beste vest:

 

Jeg kjenner en ung mann, som er fdt med litt mindre bagasje enn oss andre. Han har hatt russedress de siste ti rene, og alle som kjenner ham beskytter han nr det av og til dukker en mobber opp. For de kommer av og til. Guttene jeg kjenner sa til ham for fem r siden at nr de fikk buss skulle han vre med rulle. Det ble realitet i fjor. De tok han med p Tryvann, og de kjrte rundt i byen og spilte musikk med ham. Jeg mtte ham etter en rulling. Han har aldri vrt kulere, og gadd knapt hilse p meg. Jeg har aldri blitt s glad for at noen var overlegen.

 

Man trenger ikke ha barn for skjnne dem, bare huske ha vrt ett.

 

God 17 mai!

 

Alexia