Alexia's Verden

ALEXIA'S VERDEN: UTROSKAPET- EN TILSTÅELSE FRA TOUR DE COCK AU BEER

 





Det er et sted jeg elsker nesten like mye som Frogner- København




STARTEN.




Jeg spenner fast beltet, og dette blir min siste sommer med skinn. Jeg har vært veggis siden jeg var 13, og er nå veganer. 
En fattig trøst er at dette er skinn fra slakt, men fra nå av skal jeg ha bevis- som i navnet på dyret. No less. 
.

Eagles of Death Metal- t- skjorten er bare 'live for rock'


Camilla og jeg var i slaget. Den første sms'en kom inn. Fra NN. Berømt fyr. Når skulle vi møtes. Jeg utsatte det. Dagen etter. Nå ville vi starte turen. Denne famøse turen hvor vi la ut bildene på Facebook, men hvor ingen visste hva vi egentlig drev med. Som livet mitt gjenspeiler. Her er en Cola light og Pepsi Max. Til vi ikke får drikke mer før vi må gjennom sikkerhetskotrollen.





Vi var i slaget. Foxy. På tur. Vi fant vår første øl rett etter dette bildet.





Camilla hadde sørget for allergi- medisinen, og med dette bildet ble vi venner med 50 junkier før vi måtte noe så pinlig som å ta kollektiv kommunikasjon: flytoget.




KØBENHAVN


Mer husker vi ikke før vi satt i taxi på vei til hotellet. Jeg ble ivrig og lovet å vurdere å bli muslim. Vi snakket om
at alle som var ekstremister var åns. Han syns jeg var fin naken og likte bilder tatt av min elskede hoff- fotograf, Per Heimly veldig godt.




Foto: Per Heimly




POLITIANMELDELSE OG DEILIG ØLBRILLE- RUMPE


Vi sjanglet inn på hotell Admiral, og Camilla var i kjempehumør! Dette skulle bli en helaften! Vi var i favorittbyen for første gang sammen uten andre. Barna er ellers med, eller jeg drar alene og møter (få) menn, og sist ble vi filmet av Nina Grünfeldt og Bente Olav og endte med å bli poitianmeldt(nesten). Spørs om Gründerfilm vet hva de har begitt seg ut på. Serr: de damene der kunne jeg reist til Island med. Og DIT vil jeg IKKE!


Nuvel. Jeg følte meg deilig fordi jeg ikke hadde spist og hadde ølbriller. Men jeg kjente alkoholen viske bort grenser og var det ikke gunstig å bli kjent med danske menn. Litt utroskap hadde min elskede bare godt av. HAN brydde seg ikke likevel. Denne rumpa her skulle da deles!







TOUR DE COCK UTSATT. TOUR DE BEER COMING UP!



Så var det ut! Utro dagen etter. I dag var det tour de cock uten cock!








Vi var veldig glade, og hadde møtt denne kjekkasen her som mente vi måtte på et sted som het PS. Det var det eneste som dugde for damer som oss. Vi droppet med andre ord Tivoli og 'Grøften' i dag. Vi sjekket pupillene hans og så på hverandre: dette er stedet!





- Men du burde pule NN i morgen. Da kommer vi inn over alt! Camilla var klar for mer klubb. Party! Så tok vi dette bildet foran en av mine helter. Jeg har vel kun danske helter.





Helt ærlig? Vi fikk noen Long Island icetea med størrelse som slush for barn på Tivolier i Norge, og samme pris. Vi satt på noen krakker, og havnet i noe på vei hjem. Vi ble vekket halv seks fordi vi snakket for høyt og jeg hadde falt ut av sengen og skrek. Den var to meter høy. Vi hadde visst vært i slåsskamp også, for vi hadde mistet smykkene våre, og klærne hadde blod på deg.

TJA. HVA SKJEDDE?







Deretter laget Camilla noe mot hodepine: et håndkle dynket i vann som veide fire kilo. Tre migrenepiller etter ble jeg tilbudt tonic.





Lillevold var klar for minibaren. Jeg har aldri hørt lyden av bokser som åpnes så tett i øret. Hver gang jeg så til høyre styrtet hun en boks øl, og sa:
Bare sov du. Vi fortsetter i morgen. Dette er topp.
Hun pyntet rommet også. Med medbrakt lys fra Nille:






Jeg våknet dagen etter av at en ølboks ble åpnet og dette synet her jager meg fremdeles






DAGEN JEG SKULLE VÆRE UTRO


Dette var dagen vi skulle knalde. Ikke Camilla og jeg, men min danske flamme og jeg. Forestill deg at du har røyka en joint(t.o: jeg har ikke gjort det på årevis fordi jeg får noia), og har matkick. Foran står det en brownie, og den er perfekt. Mudcake fra Greenwich Village, eller en cola på boks dagen derpå. Noe man sikler desperat etter. Sånn var denne mannen her. Det er ikke noefeil på ham. Han er sånn jeg liker dem. Og jeg er troféjeger. Mer sier jeg ikke. Sladderet får dere ikke. Skulle jeg møte ham? Jeg lyver ikke for menn lenger. Sluttet med det etter å ha blitt løyet for, og vært utsatt for psykisk terror. Derfor vil jeg aldri såre en jeg er glad i igjen. Jeg trodde jeg var kul da jeg var utro før jeg fylte 27. Litt sånn: kald.
Etter hvert slo det meg at jeg selv ikke hadde fått den beste, siden jeg higet etter noe bedre. Hvem var taperen da? Dog. Når menn er slemme mot deg kommer ikke den dårlige samvittigheten snikende eller som en bombe. Den kommer ikke.

TIVOLI?


Jeg gikk for en Tivoli- look. Mens jeg dusjet gjorde jeg alle forberedelsene jeg gjør hjemme, før HAN kommer.

 
Tror nipple- Bohwim var først ute, gitt. Casper og Franki nakken. 


Skiftet undertøy. Den siste Bjørn Borg i XS de hadde på Kastrup. Neida. De er store i str, og jeg har guttekropp.












SAVN OG HÅP OM ET TEGN



Syns selv jeg var søt, men savnet HAN. En sms. Et hei. Hvorfor kunne han ikke gi meg et signal?
Jeg har siden 2013 kun vært involvert med danske menn, og dere som ser meg på Facebook eller på Frogner- dere aner ikke noe om meg. Derfor fortsetter jeg å være det dere ser, for sist noen gikk i den fella la de grunnlag for at det en dag vil bli historisk hva de gjorde mot barna og meg. For jeg er nok ikke så gal, gitt. Men sier som Jo Nesbø: jeg vet hva jeg IKKE vil ha. Ryktene om ham er forøvrig alltid de samme, og usanne. Han prøver seg ikke desperat på damene deres menn, selv om de skryter av det. Så jeg vet selv hvor latterlig rykter er og hvor lett det er å sette dem ut. Hvis du er smart. Dumme folks løgner avsløres bestandig. Ferdig med det.

Jeg liker best sex på tom mage, og spiser aldri brød. Men nå tenkte jeg på HAN hele tiden. Hvor mye jeg elsket han. Hvorfor han ikke skulle oppleve en dame som sa hun elsket ham, men gikk bak ryggen hans. Igjen. Han blir mindre i mine øyne også.





Jeg tenkte på sist jeg var i Nyhavn. På hendene hans. Humoren hans. Og visste jeg valgte riktig. Camilla sa: du snakker om HAN hele tiden. Jeg håper han vet hva han også har...





HER ER DET FOLKET FIKK SE PÅ FACEBOOK.










Fantastisk tur hjem til hotellet. Nydelig polakk på 21 år som ventet barn i november. Jeg inviterte dem til Norge. Hotellet next, ja.

Avtaler er lurt å holde...


Tiden gikk fort.



Og sånn mister man flyet...

















EPILOG


Hva skal man si. Jeg elsker. København og de som er derfra.





Fordi jeg føler meg trygg der, har bare gode minner, og kan være meg selv. Med den jeg vil.

Jeg har selv opplevd å høre rykter om at jeg har vært utro. Men siden de er sagt i fortrolighet har jeg måttet holde kjeft. Derfor er det skikkelig ekkelt når DE ekle kara later som vi har hatt noe på gang. Grøss. Vi snakker Sputnik- nivå. No offence, men...

Fremdeles tenker jeg på en historie fra 'Damenes aften' hos Ringnes. En av de kvinnelige gjestene spredde rykte om en mann jeg var glad i. Han underholdte. Og var ute etter en modell. Dette skrev hun via venninnen. En litt vel manneglad venninne i Son. Nå skulle sistnevnte sjekke trubaduren opp, og trengte tips. Men hun hadde nok lite å stille opp i følge seg selv, fordi han hadde jo et forhold til den kjente modellen. I følge rykter.
Vel. Man skal være forsiktig:

Jeg var i et forhold med mannen hennes, så jeg tipset i vei. Om hva trubaduren likte. Da ble de stille. I tillegg til at han ble dødssur over at rykter om han fra en privat fest ble spredd.

Og det som er trist er ikke hva de sa, men ønsket om å ødelegge for andre. Folk i ulykkelig ekteskap må dere holder dere unna.

Vi ble igjen et par dager. Camilla og jeg. Uten bilder. Uten flere hint.

Facebook er bare litt. Sannheten kommer her og i bøker.

HAN skal stole på meg, og jeg skal gjøre meg fortjent til å ha han i livet mitt. Noe flere folk ser ut til å gjøre hele tiden: ta hverandre for gitt.

Kroppen min, hjerte og hjernen er monogam.

Jeg elsker ham.


PÅ GJENSYN



Nyhavn 2016:
Hva skal man si? En feit liten dame som har vært utro i 10 år fikk viljen sin, så det sitter tre stykker alene. Riktignok er bare jeg full på turer, og ikke hver dag som dem. 
Men nettopp fordi jeg tror på kjærligheten, fordi jeg er trofast, og fordi København er stedet jeg tar de viktigste valgene tror jeg dette året blir bra. 


Særlig: 
Lenge leve kjærligheten. 
Kys,
Alexia

ALEXIA'S VERDEN. KLOVNER, ELDEN, KJENDISER, HURUM. HAPPY DAYS. CHERISH THE MOMENTS.



Jeg poster dette innlegget igjen, for jeg elsker å lage disse små hyllestene til Oslo, og varme mennesker. Selv de mot abort og homofilt ekteskap hadde jeg det hyggelig med. For det verste man kan gjøre mot sånne er å elske den man vil. Når det gjelder dyr, har de ikke muligheten til å ta igjen. Det vi har tatt fra dem, må vi vise vi ikke tolererer ved å avstå fra pels som en start. Hetter med pels er avskyelig. Vintage- pels? Jaha. Så gamle lidelser er legalt? Det gjorde mindre vondt før?

Jeg tror på kjærligheten så sterkt, at jeg er glad barna mine skal få oppleve å elske/bli elsket på riktige premisser.

For jeg er ikke imponert av folk som holder sammen pga fasade. Tiden din får du aldri tilbake. Ikke la andre misbruke den.

 

Nå må jeg skrive bok, og holder på med en hommage til Suzanne Aabel.

 

Ha en fin fredag. 

 

Sommeren 2015

 

Jeg har laget et skrytealbum. Ikke minst fordi dette er mennesker som sprer glede.



Jeg er en heldig dame. Har tre skjønne barn, et yrke jeg elsker og bor i byen i mitt hjerte.

I 2005 mistet jeg min soulmate, Sissel. Hun lærte meg dette: ikke vær redd for å snakke med folk. Le, flørte og drit i om andre tror du er gal.

Min elskede shiksa, mitt elskede alt: jeg lovet deg å leve for to. Tusen takk, Sissel. Du hadde rett. Det er mange fine mennesker der ute. Og vi som var brent mest, lærte likevel at det å ta avstand fra snobberi og frykt for å skille oss ut heller fikk medføre vi gikk gå på noen smeller.

FROGNER- EXIT


Den valgte jeg å gjøre med stil, og på tross av å ha opplevd biljakter gjennom Frognerparken med politiet etter kjæreste og meg, avhør i bil, og at de stort sett er greie, er jeg livredd for dem. Derfor utfordret jeg meg selv og la meg på en politi- bil. Jeg håpet at Camilla Lillevold ville syns jeg var kjempetøff. Hun satt hjemme hos meg og ventet. Vi skulle gå sammen på fæst! Mer om den later.





OSLO PRIDE, KJÆRLIGHET, KLOVNER OG USNOBBETE SALONGER


Jeg dro deretter ned til byen for å vokse meg, og på veien til og fra møtte jeg så mange fantastiske mennesker at jeg såvidt rakk årets morsomste happening: Sol og John Christian Eldens sommerfest.





Lykkelige homofile gikk hånd i hånd, men jeg falt pladask for en klovn, og fikk en til på kjøpet samt manageren(han hadde gulltenner). De skjønte ikke et ord engelsk, så jeg forhandlet meg til en selfie med dem ved å vise dette bildet tatt av skjønne Per Heimly:





Foto: Per Heimly


Det endte med at de tok selfies med meg og at jeg fikk dette





Deretter var de lystne på noe kaffe, og vi ble enige om at de fikk det etter voksingen. Kaffe er universelt.

Jeg vokset meg hos en jeg hadde bedt om: hun må være flink- jeg er sær- men rettferdig. Som vanlig fikk jeg den fineste dama på salongen og vakre Urd på Beauty Secrets gjorde en kjempejobb for en tredjedel av hva kjente steder på Frogner tar. Urd ble ferdig og jeg løp glad ut. Da hørte jeg en fyr som sang om Jesus. Jeg måtte stoppe.

STEPHEN, ELISABETH OG LIV


Stephen var amerikaner og stod litt alene på denne dagen hvor man feiret at menn kan gifte seg. Søsteren Elisabeth og Pinsemenighet drop- out Liv hadde egen stand og kirke nå: Spiren i Bærum.
Ærlig nok syns de ikke homofile skulle gifte seg, men Stephen hadde ikke noe i mot at de var kjærester.

Liv, derimot hadde en høne å plukke med Jens og Jonas og syns KrF var blitt liberale. Hun mente at synden hadde ødelagt for AUF og AP, og vi lot det ligge der. For dette var hennes overbevisning. Tro MEG.













Her fikk vi tilbud om kaffe og boller, samt leveregler


Her er en kar som ville ha dette: kaffe. Og han var så kul og full at jeg bare måtte:





Nå var det å finne klovnene å gi med latte.

TØR JEG? MUSLIMENE PÅ VERVINGSTURNÉ


Jeg bråstoppet da jeg så kvinnen med niqab. Blant vakre unge kvinner og menn var hun også rimelig sikker på at livet mitt ville bli bedre som muslim. Hun forførte meg med øynene, og vips stod jeg bak standen hennes og tok selfie. Før jeg dro med meg masse info om at terror var fy.





Jeg er høflig, så jeg ble nesten vervet av et par som hadde forretningsklær og var smellvakre. De tror jeg nok ville ha meg på fly ut av Norge. Ferden gikk mot klovnene.

ALVORET


Hvordan klarer man å gå forbi en ung mann med krykker, med ben som er fullstendig ødelagte? Hvilken barndom har han hatt. Jeg har sett han i årevis. Jeg hadde bare 500 kroner og vekslet hos en stekar- kelner som sa dette på svensk: så kul du er. Ingen gir han penger. Å forklare polske J(vi kaller han det) at jeg ville ha bilde fordi han var vakker, og at jeg hadde sett han i årevis var ikke lett. Han trodde jeg syns han var en freak. Men jeg klarte det til slutt, og da han så dette smilte han. Sjekk de øynene!







Jeg ga han et kyss og penger og vi skal møtes igjen. Men det var ikke lett å kommunisere med en som ikke er vant til respekt. Jeg skulle gjerne gitt han 500, men hadde klovnene å ta meg av. Dessuten vet jeg vi sees snart.
Jeg prøver ikke å virke snill. Jeg vil bare ikke bli kynisk. For faren for å bli det, ligger ofte og lurer.

FROGNER- HERE I COME


Klovnene fikk kaffe, og jeg dro mot Frogner og Camilla. I Frognerveien blir jeg plystret på. Det høres ut som en mann. Men det er vakre lille Pilar Campos Iglesias. Etter en klem og formaninger om å bruke høye hæler på fest måtte jeg bare til Tiffani for å se etter gjengen. HELDIGVIS var de ikke der, så jeg klarte å komme meg hjem.



Disse solbrillene ble det likevel videre...




ELDEN- NÅ BLI'RE LIV!


Tro ikke at årets hippeste kjendis- fest er en veldig kontrast til menneskene du nå har blitt introdusert for. Ekteparet er det rauseste, mest usnobbete paret i verden. De som er der er så bra folk at du bare vil ta dem med deg i minneboken. Derfor blir det nå en liten selfie- runde med folk jeg digger. Jeg begynner med hun jeg kjenner best- før fest:





SISSEL OG THON


På vei mot festen, kom Thon og hans vakre venninnene. De husket meg og lo da jeg sa jeg skulle skrive mer om finansfolka. Ellers ble Olav og jeg enige om at han hadde fått en dame han måtte holde på. Her er et bilde av meg med dem, fra en fest hos Erling Kagge. Frk Innpåsliten turte ikke be om enda et.





Klengete Bohwim. Skjønne mennesker.

SKRYTEALBUM, DAG, GISELE, HELENE OG BABES


Så kommer de som perler på en snor. Og paradoksalt har jeg ikke et bilde av meg med vertskapet, men de er opptatt med å håndhilse og slå av en prat med 400 mennesker, sørge for at alt er på stell, samt ha verdens beste underholdning. Hvor ellers ville jeg møtt min store helt Dag Spantell? Etter å ha vist han fremdeles stjeler showet turte jeg gå bort til ham. Han var så beskjeden at jeg fikk lyst til å klemme han i stykker. Like kjekk som alltid.






Vakre Gesille. Gro Elisabeth Sille, mulitalentet sang 'En herre med bart' og 'Hva var vel livet uten deg', så jeg trodde Wenche Foss og Inger Marie Andersen ble spilt på 78- plate. Vi har som regel møttes i andre anledninger grunnet vi er nære venner med Sissels søster. Jeg har hørt henne synge så tårer har rent. Heldigvis spredde hun humor, glede og som alltid: eleganse. Btw:


Så oppdaget jeg en jeg alltid har villet møte. Helt fra hun lagde Norges tøffeste jente- duo DIVA. Helene Sommer er også dyrevenn, og sammen med venninnen hennes ble det et bilde jeg digger. Pure feminism:







Hvilket denne blonde baben og jeg også uttrykker:





Etter mange pene damer hadde jeg drukket meg til mot.



ERLING KAGGE OG HELDIGVIS PER HEIMLY MED RYPA NINA


Erling er for meg den ultimate he- man og en jeg er ordentlig glad i. Han har lært meg mye. Som vanlig ble jeg satt helt ut og sa jeg skulle levere manus(på 3 festen på rad), men jeg gjør det snart. Det er bare så mye sorg i meg, samt lykke at sinnet fordamper. Når man møter folk som han og nestemann i rekken blir man bare takknemlig. For at de begge har hjulpet deg til å kunne være sint i bok hvis jeg vil. Vi får se. Snill blir jeg aldri. Men sparker oppover. Dog. Erling snakker meg stort sett til fornuft. Per og kjæresten Nina er mennesker du blir happy av. Og dama har bein i nesa, så mor holdt seg på respektfull avstand!







CATFIGHT? NORHEIM OG BOHWIM


På alle fester med folk i vinden kan man jo risikere å møte folk man har hatt noen krangler med. Men
Elisabeth Norheim var sporty etter en tirade fra meg(IKKE offentlig), og vi skværet opp. Stort sett er vi uenig i alt, men det jeg liker med henne er at hun kan oppføre seg blant folk. Ikke minst syns jeg bildet ble BRA






GOD- HJØRNET! HAMNES, AARESTRUP, OLE FR, OG MY IT- GIRL: CAMILLA BJØRN


Etter litt små- drama med noen som gjerne ville sjokkere meg med noe(de visste mye om meg disse totalt fremmede kvinnene), smilte jeg til dem og fant go'- gjengen. Det var forøvrig bare pene damer der. Finansfruer med lange ben, babes i minikjoler og ikke minst vertinnen. Hun fortjener å avslutte festen.

Martin S Aarestrup har alltid vært en ener og likeså har vakre Camilla Bjørn. Jeg er bare så himla glad i den dama. VG- journalisten som aldri tar seg fri. Vi tre fikk plass på et bilde! (Martins Siv burde vært med på det, men da ville jeg sett blekere ut og hatt gule tenner. Fiiiin dame).





Lene Nystrøm- manager og muligens verdens snilleste og varmeste fyr Ole Fr Jonsbråten sørget for at Bohwim og Lillevold hadde drinker og fyr på røyken. Og det er gøy å snakke med folk som vet hva man prøver å få til. Hvilket gjaldt hele hjørnet og sikkert derfor jeg følte meg glad og ikke misforstått(som noen liker å gjøre for å få meg deppa).





En annen som folk har misforstått, eller gitt heltestatus/tyn om hverandre er en mann jeg aldri har turt å hilse på før nå. Hvordan kan man la være å smelte av en stolt bestefar med spesiallaget iPhone- deksel med barnebarnet avbildet? Misse- general Geir Hamnes og jeg var begge venner av Dag Frøland og tilhører dermed en egen rase. Men jeg er så heldig å få intervjue ham og det blir en glede. Her kommer det mye skriv om arge feminister og dobbelt- moral. Hvem står bak Mona Grudt? Samt herlige Kathrine Sørland? Nei. Dette blir fortellinger jeg gleder meg til å høre om.





Og bildet ble kveldens mest sexy.


INGEN FEST UTEN TOM SKULLERUD ELLER...

Tom og jeg har kjent hverandre i ørten år(ulovlig lenge...) og sjukt nok kler vi hverandre fremdeles. Fotografen som faktisk tar 'like' på flere av bildene mine og som har gitt meg lysten til å fotografere tilbake. Ikke bare bilder av meg selv.



...PETTER PILGAARD


Ingen får meg til å føle meg så normal som Pilgaard, og Norges høfligste, frekkeste, og kuleste kjendiser avslutter skrytealbumet fra festen. Bilder av Camilla forekommer ikke. Vi er dårlige på å være 'jentegjeng' når vi henger 24/7. Men uten henne hadde jeg nok ikke klart meg uten Sissel. Uten Camilla hadde jeg ikke klart meg. Petter liker henne også. Makes sense.

 

 







Tusen takk til Sol og JC. Og jeg er flau over at jeg ikke har bilde av dem, men jeg turte ikke. Ble så full i fjor.
Sol's snertne lille kropp hadde en lekker nude paljettmini- kjole og platåpumps nude som var meget sexy. Jeg nevner aldri habitter, men at hun endte i gips er skoenes feil. Sjelden fint par. Og JC har tøff svigermor. Men den gipsen har gjort meg til evig fan.

HAPPY DAYS WITH MY CUNTCANDY


Alle vet hvordan man tenker dagen derpå. Jeg er helt mann der. Min hemmelige venn som ikke nødvendigvis er den samme som før ga meg to døgn, kjærlighet, og masse latter. Omsider fikk jeg kjøpt Mercedesen jeg ikke aner hva jeg skal med, samt golfkøllene. De bruker jeg. På Myhrene golfbane. Dette bildet tok jeg i smug. Så han ikke skulle ødelegge det ved å gjemme cap'en sin. Den er jo gjenkjennelig. Ingen bruker GANT- cap.





Dette bildet tvang jeg ham til å ta. Veldig oppmerksom fyr. Neida. Han er skjønn.

Oops. Cap'en igjen. Men rommet ble brukt. Av begge to.







MIKKEL I HOLMSBU



Etter mange år med en illsint mann som hadde 'Krabba' i Holmsbu har delikate Mikkel overtatt og har verdens lekreste lille danske delikatesse på brygga i Holmsbu. Dansk fordi han er dansk.
Mikkel har vært kjøkkensjef på Steiner'n i årevis og jobber med vanskligstilt ungdom når sommeren er over.






Hurum er stedet jeg elsker, og bortsett fra Hegnar er det ikke mange Tjøme- kjendiser der.

LANDET 'MITT'


Hytten min er kanskje ikke Tjøme- hytter du leier for en formue. Men den er Bohwims, jeg har usnobbete Siem's som naboer og jeg gjemmer meg der. For jeg drar ikke på ferie for å dresse meg opp sammen med kone og barn for å bli sett på restaurant. Naboer og jeg vinker diskret. Vel. Siem'sene er en gjeng man får lyst til å vinke til seg.

Denne utsikten og de to døgnene utgjorde mitt livs beste minner. Jeg håper de som fikk hele sommeren med sin utvalgte kan si det samme. Sissel elsket å være der, Camilla og barna mine likeså.

Det er i grunnen det viktigste. Betingelsesløs kjærlighet. Jeg er fri, og ingen skal få ta fra meg det.

Ikke la noen gjøre det mot deg heller. For du ender med å såre dem som vil deg godt. Og mister deg selv.





Det skal så lite til å glede et annet menneske, og så lite for å gjøre dem triste.

Denne piken på tolv har ikke hatt hver sommer på Tjøme eller seilturer. Hun tar ikke noe for gitt. Ikke Frognerbadet, ikke utenlandsturer. Annet enn Mamma'n sin. Men vi har 'landet' vi deler med søsken, og ikke minst: vi har en sommer fattige barn på Frogner og andre steder i Norge bare kan drømme om.





Betingelsesløs kjærlighet.

Men den får jeg ikke før søndag.

Knus,

Alexia

p.s

Cap'en: ikke miste deg selv, tiden din får du aldri tilbake.

Alexia's verden - en EKTE dagbok

Jeg lager en serie om mitt Frogner, mitt Oslo- i dagboksform med bilder. 

I morgen blir det Elden- fest. 

Heldigvis er jeg født i hovedstaden og vokst opp på Frogner. 

Derfor trenger jeg ikke late som jeg er her. Jeg ER her. 


Å som vi maser. Vi har blitt kalt feite eller dumme. Hore eller noe annet. Kompisgjengene på Facebook sluker livet ditt, og du glemmer verden der ute. Du er i ferd med å bli en småborgerlig pikk/fitte som syns 'lekre' blogger er tingen. 

Men vet dere hva? Det er mennesker der ute som ikke har hatt verdens feteste liv. Sommerferie med rusa foreldre. Fattige alenemødre uten råd til en dritt(Sorry, folkens. Det gjelder også vestkanten. Noe du ville skjønt hvis du ikke var så jævlig snobbete). 



Jeg gir dere: mitt vakre Oslo. 


 

EN VAKKER DAG


Oslo. Verdens beste by. Jeg tok turen Frogner- Sentrum- Frogner, og fikk en dag som ble helt bisarr. Vel. Her har dere dama som ikke kan gå til postkassen uten at noe skjer henne. Denne morgenen hørte jeg navnet mitt utenfor soverommet mitt, og personen som eide stemmen la grunnlaget for det som skulle bli en lærerik og vakker dag. 

FORMÅLET


Jeg drar ikke til sentrum uten å ha et formål. Eller for å si det sånn, jeg forlater ikke Frogner uten en seriøs god grunn. I dag var det et møte, som kan bli et viktig møte. Han som ventet på meg da jeg kom heseblesende på sykkel, var en fin start. Gira som få forlot jeg vedkommende, men landet jeg? Nope. Ferden gikk videre! Fra et forlag til et annet. 
 

KAGGE


Det er ikke lett å gå forbi det kule inngangspartiet til Kagge, så jeg fleipet med noen håndverkere så de lo ekte før jeg gikk inn i heisen. Der ringte jeg Pappa for andre gang i dag. Mannen i heisen var en eldre fyr, som var morsom. Jeg innser vel at jeg nærmest sparket inn døren til forlaget som jeg skulle på saloon. Erling Kagge var ikke der, så jeg fant en annen kjekkas. Som ga meg noen bøker jeg gleder meg til å lese. Møtte kul dame som het Mariann Deila, fikk signert bok av henne, og så var det slutt på Alexia møter de hun kjenner. 

ANTI- BLOGG


For det morsomste jeg vet er å bli kjent med nye mennesker. Jeg har helt samlemani når det gjelder mennesker. Men det var en person jeg ville treffe om igjen. En jeg ville gi to av de kuleste bøkene jeg fikk av fine Thomas. Og det var nettopp jakten på han som sørget for at jeg nå kan dele med dere en litt annen 'blogg'. En som ikke handler om kjendisvenner eller vesker og sko. Men mennesker du ikke hører en dritt om. Jeg kunne ikke dra hjem uten å ha fulgt opp det jeg lovet Tommy. Han fine fyren med den døve hunden, Lexi. Tommy som elsker bøker, og som gjorde meg til tidenes stolteste forfatter da han sa han digget 'Frognerfitter'. Ferden var i gang. 

Les om første møte vårt HER




 

Tommy med hunden han har gitt et liv fylt med kjærlighet, Lexi

Men hvor var Tommy?

Jeg forhørte meg via Bea. En vakker voksen junkie, som hadde fått på en seriøs blanding av dop. Bevegelsene var som siv i vinden, og etter å ha skjønt mitt mas ødela verdens diggeste rus gikk jeg til Gunerius- bygget. Tommy pleide sitte der. 

 

 


ERIKA, JOHAN ANTE OG BAJAN








Det begynte med at jeg spurte etter mannen med hunden. Tommy. En løs fugl. Johan Ante satt alene med hunden sin og ventet på dama. Jeg spurte hvor han kom fra og svaret var Kautokeino. Jeg fikk høre om reinsdrift, og kjærligheten i Johan Antes øyne når han snakket om dyrene og naturen ble bare øvergått da en mørk skjønnhet kom smilende med verdens største Chlas Ohlson pose. Gjett hvor hun var fra? Dama han hadde sjekket opp i Finnmark og vist Finland på første date (uten å ha sagt det på forhånd)? Frogner. 
Nydelige Erika med det vinnende smilet hadde vært på turné med Riksteateret for seks år siden. Det sa pang, ja.
Hun var maskør og skulle nå av gårde med Henrik Mestad og KIm Haugen. Jeg ville vite hvordan det var å ha en kjæreste som var same. Mye slåssing og sjikane var jo ord vi forbinder med dem. 
- Haha! Det er fantastisk. Naturen og dyrene vises respekt! Og kjæresten fulgte opp spørsmålene mine med svar som varmet en Frognerfitte som meg:
- Dere behandler oss bra nå, og jeg syns Frogner- folk er likandes. Dere er ikke så annerledes. 

Slåssingen foregår nok oftere på Facebook, dessverre. Jeg sa hadet til det nydelige trekløveret og fortsatte ferden. Kondomeriet var next stop. Der stod sykkelen. 
 

KONDOMERIET



Jeg tok mange bilder av meg selv og hadde det storartet. 


 
 

 

De som jobbet der kjente Tommy og lovet å overlevere en krim fra Kagge, samt boken Erling Kagge har skrevet om hvordan man samler kunst. Den har vi her:





Jentene i butikken fikk nummeret mitt og hilsen til Tommy, og så gikk jeg glad ut. Hva skjedde så? 
Sykkelen var rappa. Humøret til Bohwim og kjærligheten til junkier sank brutalt. Ferden gikk videre.

XXL






Bergenseren som likte Oslo- folk bedre, Chris Alexander, solgte meg en nedsatt sykkel. 
Nå gikk ferden etter en annen junkie. Rasshølet som hadde rappa sykkelen min mens jeg sang inn i en dildo.

 

VG


Nede på Jernbanetorget ble jeg blid igjen. Da møtte jeg disse to skjønne kara på bildet under. Hun på førstesiden er meg, da. VG hadde verdens kuleste kampanje. Me like!


 




Blid og fornøyd, syklet jeg hjemover. Dette skulle blir første forsøk på å komme seg til Frogner. 
 

CAROLINE



Jeg syklet rundt og rundt, men gikk tilbake til Kondomeriet. Jeg ville be Tommy se etter sykkelen, og legge igjen atter en beskjed. Etter å ha gjort det kom denne skjønne piken her løpende ut. Caroline. 
Var jeg forfatteren? Ja, svarte jeg. Hun sa hun elsket bøkene mine, og håpet jeg aldri ble som de andre. Hun ville lese mer. Mer sannhet, som hun sa. Ikke minst skulle hun også se etter sykkelen min. En stolt forfatter tok dette bildet: 




 

JONAS


Hm, tenkte jeg. Tenk om sykkelen min først nå er en del av Plata? Skippergata? Jeg snudde igjen og dro nedover Karl Johan.

Der kom han. Det som må være Norges mest sexy politiker. I Mad Men dress i marineblått gikk Jonas Gahr Støre med livvakter i motsatt retning av meg. Jeg snudde tvert. Kastet alt jeg hadde i hendene(inkludert sykkelen), og ropte: 
Du er en venn av Erling Kagge! Jeg heter Alexia Bohwim! Jeg MÅ ha en selfie!
Under over alle under. Jonas stopper, og gjør seg klar. Litt oppgitt over at jeg ikke er fornøyd med de tre første, sier han til slutt(etter å ha sett det fjerde jeg viste ham): der har du oss, vettu. 
Sukk. Jeg ombestemte meg, og dro hjem. For andre gang. 





Herr og Fru Gahr Støre

STEFFEN


Nå var jeg lykkelig. Følte jeg hadde møtt det meste. Jeg hadde fått høre fra jentene på Kondomeriet Tommy hadde fått seg jobb. Hvor han kunne ta med hunden sin, Lexi. Og sykkel- jakten var i gang, grunnet bøkene mine. Tommy ble jeg som sagt kjent med fordi han hadde lest Frognerfitter. Så nedtur.

Noen Koreanere ville ikke snakke med meg: 
 
NO PICTURE
 




Det var på tide å holde kjeft. Tredje forsøk på å komme hjem var i gang, men lete etter Tommy en siste gang?

Jeg gikk forbi en nydelig gutt som sovnet litt for mye til at jeg ville dra fra en som kunne ha tatt overdose. Derfor satte jeg meg på bakken, og fikk noe mumling om at noen hadde 'rappa pengene hans'. Mens han sov hadde noen ta pengene i tiggerkoppen. Steffen fikk 200 kroner, for jeg så han hadde flere gjemmesteder heldigvis. Helt blakk var han ikke. Men jeg fikk meg en på trynet mentalt av å snakke med ham. 
 

- Jeg digger sykker'n din. 
- Takk. Den andre ble rappa. 
- Si åssen den ser ut, så finner jeg den. Jeg kjenner hele byen, sa vakre Steffen.
- Takk. Du. Kan jeg spørre deg om noen ting? Ikke sånne dustespøsmål...
- Kom med det, smilte han. 
- Hva er greia di? 
- Herion.
- Det tør jeg ikke prøve, det er visst sjukt digg. Uansett er jeg 'oppe'. Jeg liker meg best sånn, sa jeg glad.
Så fikk jeg en oppskrift på alternativ mix til heroin, og tok høflig i mot. Den publiserer jeg ikke, ei heller prøver ut. 
- Første skuddet var hærroin. Gåkke tilbake da.
- Hvorfor begynte du? Nei. Jeg tenker hvorfor ble det ditt oppheng? Venninnen min ble glad i heroin fordi alkohol ikke var nok. Jeg hater alkohol forresten. Men er full to ganger i året, da. 
- Jeg er født inn i det. Begge foreldra var junkier. Men de er streite nå, ass. Jeg ville på mange måter bli junkie, og verdens beste sushi- leverandør. Jeg blei størst. Da jeg var 27 var jeg byens beste sushi- kjører. 
Hm. Kule Alexia lot som hun skjønte logikken, men måtte gi opp. 
- Sushi? Er det noe hiearki på å levere sushi?
- Pusher! Jeg blei størst. 
- Åååå, sa jeg imponert. Men nå må vi ta bilde. 
Steffen gjorde seg klar






- Døh. Erru helt lam, ell? Jeg viste han bilde. - Vær våken i fem sek. Ok?
- Å faen, Steffen lo og vi ble enige om to bilder. Det andre er her:
 
 
 





- Hører du ofte at du er pen, spurte jeg. 
- Hele tia, sa han. - Men pass plassen min så jeg får meg en is'a?
- Ja, sa jeg. 

Mens jeg stod der, så flere på meg fra en uterestaurant. De hadde fulgt med. Noen kjente meg igjen, og tenkte vel sitt: Frognerfitta der hun hører hjemme(nei dere som vil jeg skal flytte). Jeg ble sett på som en dritt, og selv om jeg hadde dyre klær, dyr sykkel stod jeg på 'tiggerplass'. Tiggingen hadde vel finansiert solbrillene hennes også! 
Når noen ga meg penger følte jeg meg som mitt 'alter ego' Frank Hvam, og da Steffen kom tilbake hadde jeg helt lættis. 

 





Vi ble enige om å holde kontakten. Nydelige Steffen og jeg. 

FROGNER- MITT KJÆRE FROGNER


Nå var jeg sliten. Det var hele sentrum også etter virvelvinden fra Frogner, så jeg måtte hjem. Til mitt hjem. Der det ikke bare er å flytte fra, som enkelte forretningsadvokater sier 'kjerringer og plastdokker' som meg skal. Og når jeg kommer opp til ødelagte Solli Plass, tar jeg Frognerveien. For jeg må innom den nydeligste dama i verden på 'Den Dama'. Pilar Iglesias Campos...





...og til Frogner- adelen. På Tiffani. De riktige folka. Med bakgrunn, utdannelse, dannelse og Oslo- dialekt. Der jeg som 18- åring lærte å drite i fordommer, mestre å fortelle fete stories så gutta fikk bakover- sveis, og der jeg er hjemme. Gutta som ser femten ganger bedre ut enn treningsnarkomane idioter på Facebook. Og som hverken trener eller er på Facebook. Gutta som har så mye skills at de senker deg intellektuelt i enhver diskusjon. Her burde en viss gjeng fra Face'ern prøvd seg. De hadde vart i 5 minutter. 

Holth og Morton ga meg lættis, så resten av turen ble en jakt på det eneste jeg trengte nå- en Pepsi Max. 





Jeg avslutter med disse bildene fra Frogner Mat. Gutta som digger menneskene i strøket. Driter i hvem som er hvem. Tenker ord er overflødige. 











Til dere med fordommer, kranglefanter, sytende bloggere: ta dere en tur i byen. Og ikke ødelegge mitt vakre usnobbete Frogner!

Det kommer nye tider nå. 

Jeg har alltid luktet trender. 

Alexia
 

LEXI, TOMMY, OG KAGGE. EN HISTORIE OM DANNELSE, KJÆRLIGHET OG FORDOMMER.




 

Foto: Alexia Bohwim

KARL JOHAN


I dag syklet jeg som vanlig rundt på Frogner, og dro ned til byen. Skulle vokse meg hos 'Alexia's' utvalgte steder. Steder som har kvalitetsstempelet: diskresjon, ikke snakke dritt om konkurrenter, flinke og rimelige. 

Jeg satte sykkelen fra meg på Jernbanetorget og gadd knapt nok låse den. 
Fordi når jeg kjører cab'en i byen og parkerer, pleier gutta på Jernbanetorget passe på at ingen tar noe fra bilen min. 



Mitt Frogner skal jeg skrive om i annen artikkel. 

Midt på Karl Johan satt det en fyr med hund. Jeg elsker folk med dyr, og jeg gir penger til tiggere fordi det er en grunn til at de tigger. En trist grunn. 

Siden jeg skriver bok for tiden, og hendelsene de siste årene- og de siste dagene, blir med i boken, tar jeg dialogen i romanform. 


 

LEXI OG TOMMY


Karl Johan var som alltid stappfull av mennesker, men en tigger med hund fikk meg til å ville vite mer om dem. Jeg trengte snille folk i dag. 
- Så fin hund du har, sa jeg og stoppet sykkelen. I lommen på den slitte fleece- genseren etter ektemann nummer én hadde jeg en tohundre lapp og en tyve- kroner mynt. Forøvrig det eneste mannen min etterlot meg. En genser og en gutt på fem måneder. Jeg hadde akkurat levert tilbake noen klær på Hennes og fått pengene tilbake. Jeg er dårlig med cash. Tyvekroningen gikk ned i koppen som stod ved siden av den godt fylte skålen med hundemat. Det lå cirka 40 kroner der. 
- Takk, smilte mannen med et tannløst smil. Han kunne ikke være mer enn et par og førti, og jeg gikk videre. Faen heller, tenkte jeg. Jeg ville vite hvordan det var å ha hund og leve på gaten. 
- Hva heter hunden din?
- Lexi, svarte mannen og jeg skrek opp. 
- Jeg heter Alexia! Vi heter nesten det samme!
- Du trenger ikke skrike så høyt, sa han og jeg ble litt flau. Dagen før hadde jeg hatt nedtur. Noen menn jeg hadde flere felles venner med, hadde skrevet om meg på samme måte som finansfruene og gutta på nakenprat.no gjorde.  
- Unnskyld, sa jeg. - Jeg er bare gira i dag. Litt opp og ned her. Gårsdagen var 'svart'.
- Haha. Døh. Mente ikke annet enn at hunden er døv. Lexi er født døv, serru. Hun hører ingenting, sa han og øynene lyste av omsorg. - Jeg fikk henne etter at en dame hadde hatt henne i bur i fem år. Inni skaugen, fortsatte han..
- Hæ? Hvordan er det mulig, sa jeg og hadde lyst til å putte forrige eier inn i buret. 
- Hu' skjønte ikke at Lexi var døv, og ble bitt. Derfor satte hu' hunden i bur. Lexi har blitt misforstått hele livet. Han klappet på labradoren som hadde en seng laget av en jakke. I motsetning til sin nye eier. Han hadde neppe seng. 
- Kan jeg få ta bilde av deg, spurte jeg. - Jeg syns dere var så fine og driver et nettsted hvor jeg poster fine folk, rasshøl, og skriver mine egne meninger. 
Han så på meg, og jeg tok meg selv i at man ikke bare automatisk tror at byens løse fugler har lyst til å bli sett av flere. - Ok da, sa han og jeg så et nikk som minnet om et nikk fra en stolt mann. Et menneske. 
Jeg slang fra meg sykkelen, og tenkte jeg fikk forklare litt om hva jeg drev med. Jeg spurte først nå hva han het, og svaret fra ansiktet med de levende øynene, munnen uten tenner, og det kortklipte håret var 'Tommy'. 
- Jeg er streit, ass, sa jeg. - Har skrevet bøker. En som heter 'Frognerfitter', sa jeg og hørte selv hvor ustreit jeg virket. 
- Erre deg! Faen heller! Den har jeg lest! Den er dødskul! Jeg elsker bøker! Tommy lyste opp. Det smittet.
- Har du lest den! Nå ble jeg stolt. Tusen takk! 
Jeg takket igjen, fikk bildet mitt, og kom på alle bøkene jeg aldri gadd å lese. 
- Hvis du vil kan du få bøker jeg får av forlaget? Jeg liker best film, sa jeg. 
- Mener du det? Da blir jeg kjempeglad!
- Har du mobilnummer? Og hvor sover du?
- Mobilen ble rappa for to dager siden. Kjerringa kastet meg ut på torsdag, og NAV har rota. Jeg sover her og der. 
- Hvordan går det med Lexi?
- Uten henne hadde jeg ikke orket å leve. Intet mindre, sa Tommy. 
- Faen heller, sa jeg. Du. Jeg er på Kagge forlag. Vil du ha tak i meg, eller få bøker så snakker jeg med dem. De er verdens feteste forlag. 
- Veit jeg vel, smilte Tommy, - Men jeg er her for tida, så ta turen til uka heller?
Først nå ga jeg ham tohundrelappen, og angret jeg ikke hadde gitt ham den før jeg hørte han hadde lest boken min. Men sånne som ham tenker ikke at alle er kyniske. Sånne som ham snakker til damer som de er damer, og den dagen han hadde slengt noe vulgært som at jeg tok 'femti kroner for en sugejobb' ville jeg virkelig tvilt på menneskeheten. 
Vi ble enige om at jeg skulle ta med bøker, og at han kontaktet Kagge forlag hvis det ble krise på noen måte. Og det slo meg at jeg er på et forlag hvor de ville behandlet Tommy som de behandler alle andre. For jeg er på et forlag som har sett hvem jeg er. Et forlag som skjønner seg på folk. Og tro meg. Det mest dannete forlaget i Norge. Jeg tok farvel med Lexi og Tommy, men visste jeg garantert møtte dem igjen. 

 

ERLING KAGGE


Ferden min videre, ble min opplevelse av Frogner, som snobber i Hagebyen, snobber som ikke er født på Frogner- men bor der, mitt elskede Frogner som dessverre er så stigmatisert at visse personer ikke skjønner det forlaget mitt har gjort. Frogner er hummer og kanari, og de har funnet en dame som dere aldri klarer putte i bås. Bare slenge dritt om fra deres egne båser. 

Erling Kagge har gitt meg muligheten til å nå frem til lesere, som setter pris på meg. Han har gitt meg en sjanse til å vise at stedet jeg elsker, er født på, aldri skal flytte fra, er et nydelig sted som skal møte motstand hvis noen fortsetter å ødelegge det. 

Kagge forlag har gitt meg mot til å være den jeg er, og har alltid behandlet meg som normal og med respekt. 

De har også fått meg til å drite i å forandre meg, noe foreldrene mine heller aldri har prøvd. 

Derfor er jeg så heldig at jeg snakker med de fleste jeg møter, med åpent sinn. 
Uten den selvtillitten hadde jeg ikke blitt kjent med Tommy og Lexi. 

 

FROGNERKARMA


Jeg elsker livet, jeg elsker mennesker, men jeg elsker ikke alt mennesker i min nærhet har gjort. 

Møtet med Tommy ga meg lyst til å skrive roman igjen. 

Knus, 

Alexia

hits