hits

Kultur- fra hjertet

Påske- serien for ekte menn- Ray Donovan



 

Foto: Showtime

 

RAY DONOVAN


HBO er ferdig med sin tredje sesong av det som for tiden er den kuleste og morsomste serien jeg har sett på flere år. Showtimes 'Ray Donovan'.

Vi som er lei av nordisk noir rett og slett fordi den har tapt seg, kan glede oss over noe erke- amerikansk, men med en mer solid rot i familieforhold enn fjollete intrige- serier, hvor alle er sure. I Ray Donovan er action skrevet inn så listig at dette blir noe så sjelden som en thriller.

La meg fortelle om det som er seriens sterkete kort: galleriet. Castingen.

Jeg tror ikke jeg har vært så begeistret for antihelter siden Dexter var på sitt heiteste og Sopranos var nytt.
Mye dritt har skjedd siden da, og i fantasy- land har denne fordømrade nordisk noir- tullet dukket opp.

Nei. Det er ikke nordmenn som har innført beksvart humor til Hollywood. Kan folk så lite filmhistorie? Sjekk ut brødrene Marx, deretter Coen- brødrene og så føyer jeg til at hovedrolleinnehaver i Ray Donovan er jøde og heter Liev Schreiber. En av de mest respekterte skuespillerne, produsentene og regissørene de siste 15 årene.
Han er ikke bare død- deilig, men så troverdig som mannen som jobber med dette:

Rette opp i dumme og rikes feil. Der de kanskje fillerister en groupie litt vel hardt, havner i slåsskamper med dødelig utfall dukker Ray opp. Med sin lesbiske asisstent spilt av lesbe- ikonet Katherine Moennig, og sin israleske sidekick spilt av Stephen Bauer(kjent fra Scarface og forholdet til Melanie Griffith). Sistnevnte får et velfortjent comeback, som en annen vi nevner spesielt lenger ned i anbefalingen.


Høres trioen teit ut? Nope. Det er så hardkokt og ekte at du ikke er i tvil om at dette skjer i virkeligheten. I motsetning til sure nordiske krimanalbetjenter som drekker og havner i en seriemordsak i SVERIGE. Vi er her i Boston og Hollywood. Omgivelsene er sexy.

Ray har to brødre. Den ene har fått Parkinson etter boksing(britiske Ediie Marsen glitrer) og driver boksestudio. Der familien har sin base. Lillebror spilt av Dash Mihok er misbrukt av katolsk prest som liten og har fått en økonomisk erstatning. Men hue hans er rimelig forstørra. Han er lett å manipulere, noe som gjør ting ytterligere vanskelig for Ray.

Ray er mellombror og har opplevd like mye dritt, misbruk og vold, men holder familien samlet. Sin egen også. Så vidt det er. Den overkule kona hans spilt av sexy milf Paula Malcomson, og de to litt små- herpa kidsene, tenåringene Bridget og Conor.
Når far kommer hjem fra jobb med en blåveis og har penger i plastposer spør de ikke.

MICKEY DONOVAN


Nuvel. Så kommer godbiten. Mennesket som klarer å kåle til alt for alle rundt seg. Som er sykt sjarmerende og har ikke et snev av noe lojalitet eller noe langsiktig tenking. GLIMRENDE spilt av Jon Voight. Tidenes comeback? Ikke siden Travolta sitt i 'Pulp Fiction' har jeg sett en bedre 'takk for sist' fra en skuespiller.

Vi snakker om tidenes harry- pappa med skinnjakke, gullenke MICKEY DONOVAN som kommer ut fra fengsel etter flere år og forventer å være familiens overhode igjen. Da dukker spøkelsene opp. Rays søster som tok livet av seg, og hvor kjip Mickey har vært.


Denne serien har som nevnt genial humor og som den mest naturlige ting i verden oppdager Mickey han har en afroamerikansk sønn. En sønn som er streit og snill, men som blir dratt inn i familien av sin hysterisk gale og morsomme far. Mickey er rå, og den rollen går det gjetord om allerede.

Men dette er først og fremst Liev Schreibers serie. Jeg har vært forelsket i ham i årevis, fordi han privat er kul og ble oppdratt likt meg: jeg fikk ikke se fargefilm før jeg hadde gått gjennom svart/hvitt- pensumet til Pappa.

HBO har bestilt sesong 4- hurra!!!

Likte du filmen 'Goodfellas(1990)' er dette serien for deg.

Vil du ha spenning, rettferdighet, intriger, humor og se glimrende dialoger i et manus så velregissert at du vurderer selvmord den dagen serien avsluttes- se Ray Donovan.

Menn: dere kommer til å takke meg.
Damer: dere kommer til å elske Ray...og meg etter dette tipset.

Jeg kommer med flere påskekrim- tips, men uansett krim eller ikke- dette er Sopranos- nivå.

Alexia
 

KUNST SOM RØSKER I SJELA OG MELLOMGULVET

 

Edvarda Aslaksen Braanaas


 



Jeg hakke peiling på kunst. Erling Kagge og jeg deler heldigvis andre interesser. Som trengs for å tørre å være ekte, gal og ærlig.

Fra jeg var liten elsket jeg alt av bilder. Fotografier, film, og spesielt gammel film. Samt en viss norsk maler.

Mitt oppheng på Munch gikk ikke upåaktet hen, så Pappa ga meg videomaskin og oljemaling samme dag.
Det ble mye film.

Jeg elsker kule bilder, og vet jævlig godt hva jeg liker.
Det som er greia er at jeg kan ikke navn på annet enn film- uttrykk.

Jeg kan lekse opp om Bauhaus og tysk ekspresjonisme, men jeg sier ikke som hobby- fotograf at jeg er inspirert av Monet uten å ha et JÆVLIG godt grunnlag for å uttale meg.

Gi meg fete bilder som jeg tenner på, vil se på, er stolt av, og som minner meg om Hollywood Babylon, sex, skjønnhet, mystikk, og for all del- en komposisjon som minner meg om en film.

Mal en film for meg!

Et bilde som gjør rommet sexy. Eller sårt. Bare jeg skjønner greia.

Oppi alt dette utbruddet har jeg funnet en som maler som en film.

Edvarda Aslaksen Braanaas.

Jeg har stått og gestikulert på gallerier i Vestfold, Oslo og i Køben for å forklare at 'stilen' min er 'sånn'.
I L.A syns jeg alt var fint, men endte opp i en butikk med autografer av Errol Flynn og Danny Kaye og gråt meg til stills av alle skuespillerne i Warner Bros- stallen 1935- 50. Samt en original Rita Hayworth- 3D- plakat.

MGM- stallen fikk jeg ved neste tur.

Dog. Nå som jeg endelig har funnet hun jeg vil ha på veggen, reiser hun til Hollywood.

I går var jeg innom utstillingen hennes i Oscarsgate.

Dette bildet her prøvde jeg å få med meg ut bakveien, men feilvurderte lås- evolusjon mht kjøkkendører på Frogner. Sjekk mønsteret til høyre på maleriet:







Edvarda viste meg noe hun hadde slengt sammen på en dør da hun var femten år(da satt jeg full i en park på Frogner og syns all amerikansk musikk var stygg, men likte likevel bare amerkiansk kultur. Identitetskrise som endte i tenåringsalkoholisme):





Tja. Hmpf. Min dør hadde Simon Le Bon på og var rosa.

Fra spøk til mer alvor. Det er en grunn til at jeg trygler om å bli malt av Edvarda. Ikke bare fordi jeg blir fin på bildene, men jeg er ikke så pønsj at jeg ikke skjønner at jeg etterlater meg et minne. Som barna kan selge.
For jeg så ikke bare det som hang på veggene. Jeg så en del av et nytt prosjekt som er det FETESTE jeg har sett. Jeg begynte nesten å gråte, og det er så flaut å si at jeg gremmes. Jeg gråter ikke av kunst.

Min fascinasjon av Munchs bilder kom som en del av at NRK hadde kick på programmer om ham. Om bohemene. Jeg ble alltid tiltrukket av ting som var mørkt og vakkert.

Derfor var mitt møte med kunstneren og kvinnen Edvarda skremmende likt en film. Hun er mørk, mystisk og vakker. Og spennende. Kunstner- milf'en kalles hun i følge sønnene mine. Men det er ikke en sånn hard dramatisk variant kunstnere vanligvis er, eller de påtatte søte...
Edvarda er myk, og dyp- og morsom.

Kjærlighet ved første blikk.






Helt ærlig? Jeg trodde ikke på at en norsk kunstner stod bak bildene.

De er rett og slett for kule.

Det samme gjelder kunsterinnen.

Sjekk ut denne siden og nyt det


http://www.edvarda.com/

 

 

Jeg hadde tenkt å presentere flere kunstnere etter hvert, men venter til jeg faktisk vet nok om dem. 

 

Alexia

HUGH HEFNER- EN FORKJEMPER MOT RASISME, OG FOR FEMINISME.




Foto: 360b/Shutterstock.com 

Torsdag 28 september. 2017

Jeg våkner opp med datteren min, og går rett inn på nyhetene. Klokken er syv. Jeg begynner å gråte. Først jeg blir trist. Så redd.

Hugh Hefner er død. 91 år gammel. Han skulle da aldri dø? Som symbolet og ikonet han var for 'liberalisme'. Mannen jeg hadde som forbilde da jentene i klassen ville bli Gro Harlem eller husmødre på Frogner. 

Nå trenger vi mennesker som Hefner som aldri før, og det er med sorg jeg oppdaterer innlegget fra i fjor. 
Men et ørlite håp er der: mannen var en god far som oppdro barn med gode fordomsfrie verdier. 
La oss håpe stafettpinnen går i arv.

Hugh Hefner. RIP

 

Onsdag 24 februar. 2016

Vi elsker Hugh Hefner av mange grunner. Han stod for en sunn liberalisering av sex verden trengte på femti- tallet, han er idealist, han er filantrop og han er den som ga en lang marsj i om du var hvit eller svart. På en tid da raseblanding var på linje med å være kommunist.
 
Dick Van Dyke, komikeren fra Chitty Chitty Bang Bang, hadde med et farget par i serien sin 'The Dick Van Dyke' show, og stod for en aldri så liten skandale i 1963. Og døråpner. Det vi ikke må glemme er at noen hadde åpnet døren allerede, og at den mannen huskes best for pupper og damer med kaninører. Typisk.
Vet du ikke hvem Hugh Hefner er, så er det mannen som grunnla genistreken Playboy. I dag tror folk flest han er en gammel gris i slåbråk med koner på 25 år. Selv er han født i 1927.

I 1953 ga Hefner ut sitt første blad. Marilyn Monroe var naken på coveret og opplaget var 50 000. I løpet av få år hadde han utviklet et blad for menn med en logo som han valgte fordi den var 'humoristisk og sexy'. Flere sier leende at man lissom leste Playboy på grunn av artiklene og ikke på grunn av nakne midtside- piker. Vel. Artiklene var faktisk på et nivå som kunne konkurrere med et hvert intellektuelt eller politisk tidsskrift og mannen blandet sex med underholdning, trender, - ismer og tiltrakk seg raskt de mest spennenede navnene innen litteratur, journalisme, film og TV.

TV, ja. I 1959 tok Hefner med seg Playboy- filosofien til TV- ruten. Først Playboy' Penthouse og siden Playboy After Dark. Begge showene var designet for å se ut som du ble med inn i Hefners kule leilighet, med gjester som stakk innom. Vanlige kvinner og menn, som så bra ut. Og ikke bare hvite mennesker. Svarte par var inkludert i festivitetene, og fikk ofte regjere alene i ruten. På en tid hvor denne minglingen mildt sagt var- uhørt.
Svarte artister underholdt, og stjerner som Sammy Davis Jr og Dizzy Gillespie opptrådte titt og ofte. Men Hefner fikk også med mindre kjente raseblandete band som the Gateway Singers og andre grupper av samme sort som plaget ledelsen i CBS. Gateway Singers ble blant annet kansellert fra The Ed Sullivan Show.
Komikeren og aktivisten Dick Gregory poengterer at selv svarte aldri hatt sett disse artistene før Hefner tok dem med i showene sine. Selv fikk Gregory gjennombruddet sitt i 1961 takket være Hefners show.

Hefner hadde åpnet nattklubbene sine et år tidligere, med Playboy bunniene som serverte i små baderakter med kaninører og en liten kanin- hale. Klubben var en umiddelbar suksess og franchise av stedet ble åpnet over hele Statene etter hvert. Menn betalte $25 dollar for en medlems- nøkkel, og disse ble raskt et status- symbol.  Nøkkelen garanterte tilgang til alle klubbene, men det ble fort et problem i Sør- statene som praktiserte segresjon. Når klubbene i Miami og New Orleans nektet svarte, inndro Hefner franchise lisensen og insisterte på en intergrert politikk på alle klubbene.

Hefner valgte også Afro- Amerikanske kvinner som Playmates. Jennifer Jackson ble den første svarte Playmate i mars 1965. Dette var tre år før super- modell Naomi Sims fikk coveret på Ladies' Home Journal. Sports Illustrated ventet hele tredve år før de fikk sin første svarte forside- modell- Tyra Banks. I 1996.  Altså over tredve år før Hefner gjorde det.

Hefner har gjort mye annet bra, og har vært liberal med hensyn til pot, og forbudet mot sodomi.
Han har gjort mye for kvinner også, og var en hippie med dress. Og privat jet- fly. 



Foto: Featureflash/Shutterstock.com

Vi takker rebellen, filantropen, og aktivisten Hefner for hva han har gjort for verdens kvinner og menn.

Hugh Hefner- en av de viktigste menneskene i moderne historie. 

Denne dokumentaren er viktig, så tilgi stemmene...
 



2017- få med deg denne! Et MUST:


 


 

Lady Diana- verdens meste berømte kvinne

 

 

I dag er, 31 august 2017, er det 20 år siden Lady Diana døde.

 

Dykk i blogg- arkivet mitt viser jeg skrev om hvordan berømmelse foregikk før internett. 

 

Lady Diana. Queen Of The Eighties. 

 

RIP, Diana Spencer, som deler det engelske folk i to:

 

Den ene halvparten mener du er en madonna, den andre mener du er en hore. 

Ingen kan ta fra deg at du var et PR- geni. 

 

 


Mario Testino tok de feteste bildene av fotogene og erke- engelske Lady Diana. 
 

 

 

 

Jeg er en nerd. Dagene mine går stort sett til å lære mer, lure på mer, og huske ting og mennesker ingen andre husker. 

Vel. Det virker sånn i hvertfall.

I det siste har jeg pekt meg ut verdens mest berømte kvinner, og sammenlignet dem litt.

Diana vs Kim Kardashian


Tja. Med tanke på smellvakre, fattige jenter på 15 i Ukrania, kan dette med å bli kjent for utseende ha en del med hvor du er født...


 

Datteren min var elleve år da jeg skulle forklare henne hvem Lady Diana var. 
Jeg sa hun var kjent for å være vakker, et mote- ikon, og at hun var verdens mest berømte dame.
Og la til at hun skulle bli dronning, men separerte seg fra den kommende kongen. Som hun ikke hadde noe felles med. 

Jeg er veldig opptatt av at barna mine skal finne en partner som gjør dem lykkelige. 
Ikke fornufts- ekteskap, eller hva det nå var Diana Spencer på 20 år tenkte da hun giftet seg med 11 år eldre Charles. 
Først i ettertid har jeg ikke helt skjønt hva han så i henne, for å være ærlig.

Ikke fordi hun var så ille, men interessene hennes og intellektet minnet om et bortskjemt lite barn sitt.
Der Charles(glem jakten) har sans for arkitektur, andres kulturer og i følge de som har møtt ham er han morsom og sjarmerende. 
Dog. Jeg kjenner en av de siste som møtte Lady Di(som Inger Lise Rypdahl sågar sang en sang om i Grand Prix) ved et veldedig arrangement i anledning hjertebarnet sitt: ofre for landminer.
Han er selv en utrolig kul fyr og da han hadde henne til bords, var det en særdeles avslappet og flørtende ex- prinsesse som var oppriktig interessert i hva Norsk Folkehjelp drev med. 

 

Neida. Datteren min slapp å høre annet enn at hun var vakker, berømt og gift med døll fyr. 

Vi googlet Lady Diana. Og datteren min ble mildt sagt skuffet. Damen med kort hår og bløtkakte- brudekjole var ikke helt på Instagram- nivået.
Der Disney- stjerner som Selena Gomez, Bella Thorne og deres venninner Kylie og Kendall Jenner ruler. 


Diana i typisk brudekjole. Og siden brudekjoler er lættis, takk for denne ekte her. Boho- chic my arse!

 

 

Ikke minst sistnevnte søster- lubne lille Kim Kardashian som per i dag er verdens mest berømte kvinne. 

  • Som ble kjent for en sex- tape, og at hun er berømt for å være berømt. Kim kan faktisk ikke stort som ingen har klart vel så bra, og hennes luksusjag og materialisme er så vulgær at tankene går til Marie Antoinette, eller de adelige som hadde etegilde i flere dager. De dreit rett ned på bakken, grunnet latskap og fyll. Dermed forsvant de ned i sin egen dritt, når naturen fikk nok. 


Diana nøyde seg med 'leketøy', som yachter, private øyer, og ball. Der hun danset med John Travolta og vant amerikanernes hjerter. 

Men datteren min er opptatt av aldri å si noen 'ikke er så pen'. Hun syns jo ikke Diana er stygg, men veldig lite fashion. Og seff. Uten selftan, extension, fillers og de fæle falske vippene som ser ut som hjulvisper. Eller bavian- rumpe. Den kvinner elsker å si menn tenner på, vet dere. 
Ikke si: Diana er lenge siden.

Brigitte Bardot og Audrey Hepburn har tålt tidens tann.

Så det som har opptatt nerdehue mitt de siste dagene er hvor stor Diana ville vært på Instagram hvis hun levde?
Flere kontoer er opprettet med bilder av henne og de har ikke mer enn 7000 følgere(ikke se på min konto. Camilla BFF, driver den).

10 punkter om Diana for nybegynnere

1.

Født i 1961, død 1997, bilulykke, Paris

2.

Var gal etter klær og hadde Duran Duran som favo- band, og var ca 16 år i hue til hun ble 30 år.



 

3.

Fikk to sønner som hun elsket. Kranglet seg til en mer liberal oppdragelse av guttene, noe Dronning Elizabeth ikke likte.
- Hva? Skal du legge dem selv?

4.

Dronning Elizabeth likte henne ikke. Ingen i kongehuset gjorde det, noe Diana utnyttet i intervjuer. 
Hun hintet om at hun var utstøtt, og alle syns synd på henne. 

At Charles foretrakk ungdomskjæresten, Camilla Parker Bowles(de er nå gift), falt engelskemennene tungt for hjertet. Camilla er ikke fulle så heldig med utseendet og hvem husker ikke Spitting Image- dukkenes utdriting av looks'ene hennes gang på gang?
At det ble lekket ut en grisesamtale mellom Charles og Camilla hjalp ikke det ulekre paret:

Camilla: Jeg har mensen.
Charles: jeg kunne ønske jeg var tampongen din. 

Grøss. 


Camilla Parker Bowles er gamlekjæresten, som var drittfin og sikkert seriøst god i senga. Morsom og intelligent. 
Menn liker smarte damer, ser dere. 



 

5.

Prinsessen hadde en utstråling ingen har sett maken til. Mette- Marit og alle prinsesser som er pene, sammenlignes ofte med Diana. 
Vel. Diana kom fra en nobel bakgrunn og jobbet ræva av seg for veldedighet. 

6.

Veldedighet: hun scoret seff mange gratispoeng ved å være Mor Theresa(den lille nonnen, som faktisk ikke var så kul. Det blir annet innlegg), men hvordan tror dere det var da hun tok på et AIDS- smittet barn på åttitallet?
Hvilken enorm påvirkning det hadde positivt?


Nydelig var det. 

7.

Hun var elsket så mye av folket at Elton John skrev om sangen han lagde til Marilyn Monroe, Goodbye English Rose til begravelsen. Grusom sang, men populariteten sier sitt. Tidenes mest solgte single. Mamma kjøpte den til meg så jeg må lissom like den litt. 

 



 


 

 

8.

Blomsterhavet utenfor Buckingham Palace da folket fikk vite Diana var død måtte fraktes bort med gravemaskiner over flere døgn. 
(Det var dette bildet jeg viste datteren min for å forklare hvor populær hun var. Da hun så bildet av den utopiske mengden flora sa hun: nå skjønner jeg hva du mener)



 

9.

Hun var forelsket veldig ofte, og spesielt i en pakistansk lege, Hasnat Khan. Dog. På slutten rota hun med Dodi Al Fayed. En playboy med en rimelig snål rik far som eier Harrods i London og Ritz i Paris. Det var sistnevnte sted Diana og Dodi forlot den kvelden de dessverre døde i en tunnel. Årsaken var paparazzi- fotografene påstod selvfølgelig dumme kjendiser. Retten derimot mente at en full sjåfør, som råkjørte muligens ikke hadde helt oversikt. Med andre ord: fylla tar skylda.
Som en liten hilsen til kjendiser som klager over berømmelsen: George Clooney gikk så hardt ut mot fotografer at de boikottet han på neste premiere han dukket opp for. Ikke en blitz dukket opp, og det var bare pinlig for George. Som er kjekk, men elsker å være mystisk. Når det passer. Ikke så ulikt Diana.

Btw. En film om diana dukket opp i 2013, med Naomi Watts som Diana. Helt ok. Men mye døv forelskelse i pakistansk lege og lite kongelig sex- skandale.
Heller ikke hvorfor Diana hang sammen med folk som Al -Fayed: de var 'dark trash', og mye hummulus cummulus mht inntekter. Pappa Al- Fayed liker å lage konspirasjonsteorier rundt dødsfallet, og her går det i alt fra CIA, Scotland Yard til Mossad og skotske pikekor. Aller skydlige inntil det motsatte er bevist. Pappa Al-Fayed pleier også rett som det er si Diana var gravid med barnebarnet hans. Obduksjonsrapporten som motstrider påstanden er selvfølgelig manipulert. Sikkert av FBI.



 

 

10.

Diana var et stil- ikon, og mens Dronningmoren og alle de stygge kvinnelige medlemmene i det britiske kongehus sverget til blomstrete kjoler ala TiMo på Frogner, brukte Diana masse penger på dyre designere. DER er Mette- Marit og Diana skilt ved fødselen. 
Men face it: Diana jobbet for det. Og var kul mot staben. Noe å lære av? #hint



 

 

11.

Hun slet med depresjon og bulimi hele livet

12.

Søsteren hennes, Sarah, datet kjekkasen Charles før lillesøster overtok. Niesen til dem begge, Kitty, er en sprek ellevill dame. 
Noe Pappa Earl sikkert er glad for. 



13

Broren hennes, tosken Earl Spencer. ga media skylda for dødsfallet. I sin tale i begravelsen. Sendt direkte. 


Kjekke og ikke det minste snobbete, Earl Spencer. Med en av konene. 

 

 

 

Dianas makt:

Hvor ville Diana vært i dag?
Mulig alderen ville gjort henne mindre interessant, men kun det.  
For uansett hva man måtte mene om kongehus og de rike: Diana gjorde en innsats. Hun tok også avstand fra det nærmest perverse forholdet kongehus har til jakt. De rike i dag og kongehus mesker seg i pelser og vulgaritet. Diana hadde stil. Som pokker. Lavmælt, sjenert, men hvilken prinsesse kunne klart å få en dronning til å måtte bryte etikette? Elizabeth nektet å flagge for Diana, men etter press fra klysen og statsminister Tony Blair ga hun etter. Hadde hun ikke gjort det, samt besøkt blomsterhyllesten utenfor hjemmet sitt: adios monarki, spås det. 

Kims makt: 

Kim Kardashian kler opp to- åringen sin i pels og diamanter, hun gjør ikke noe for å belyse at verden faktisk sliter med annet enn overvekt og hvor mange klesskift de trenger på Europa- reiser. Hun forventer at historiske slott skal brukes hvis hun vil gifte seg. Hun er en reality- stjerne som aldri ville klart å bi berømt uten sosiale medier. 

Vel. TV var åttitallets nettavis. Det hjalp å få dekket bryllupet sitt direkte over hele verden, men Diana klarte å opprettholde nysgjerrigheten vår til siste åndedrag. 

Jeg vet ikke hva jeg syns om Diana, men jeg syns serr hun er bedre enn dagens fæle Paradise Hotel- deltagere og andre PR- kåte idoter. 

For hun var snill, men slu:

Ingen brukte media bedre. 
Ingen var mer forfulgt av paparazzier, men sørget for å få bildene hun ville ha. Ikke ulikt Se og Hørs 'paparazzi-avtaler' med norske kjendiser. 
Og da Diana døde fikk de innpåslitne fotografene som sagt skylda. 
Mens den onde svigerinnen Sarah Ferguson(eksen til Prins Andrew) antageligvis ville hatt dette ettermæle:
Sarah Fergie Ferguson, satte paparazzienes liv i fare. Tykk var hun også!

 

Skal vi avslutte med en av de smarteste mennene i verden(han må dere gjerne google for å lære mer), Christopher Hitchens.

Filosofen som har satt grusomme Mor Theresa på plass, har også avdekket Diana.
En dame som elsket menn, drama og ikke tilhørte kongehuset i det hele tatt på slutten.
En dame som valfartet hit og dit med white trash jet-set'ere som Al- Fayed. Dodi brukte henne, hun brukte ham.

Diana fikk et folk til å klamre seg til en kollektiv sorg, og utseende, sjarm og image som en 'mor theresa' gjorde at alle mente verden miste noe.
At hun død i av en fyllekjører vil vi ikke innse, men vi gir media skylda for dette også. 
Berømte gjester i begravelsen, gjorde ikke hendelsen mindre spennende. 

Jeg tror de damene ikke var så forskjelllige.
Diana ville sikkert også tatt seg selv etter noen selfies, men etter noen runder i toalettskålen.
Spiseproblemene hennes var snakkis i ti år. Frem til 1997. Snart 20 år siden. 

La oss likevel sette det i perspektiv. 


Hobbiten med fillers og bikini- peks vs gasellen med det kreft- syke barnet i armene?

Vi avslutter med denne sclageren:


 

Alexia

p.s

jeg fikk nyheten om dødsfallet på CNN, og tekst- TV

 

SATAN RULER- ANTON LAVEY







 

Foto: Fair





Anton Szandor LaVey (født Howard Stanton Levey; 11 April 1930 ? 29 oktober 1997) var en Amerikansk forfatter, okkultist og musiker. Han grunnla Church of Satan, og var også forfatteren av 'The Satanic Bible' samt opphavet til LaVeyan Satanisme. Et forent system av å forstå mennekets natur, og innsiktene til filosofer som forsvarte materialisme og individualisme, samt ingen overnaturlig eller teistisk inspirasjon
 

OPPVEKST

 

         LaVey var født som Howard Stanton Levey i Chicago, Illinois. Begge foreldrene var imigranter fra henholdsvis Ukrainia og Russland. I 1900 ble de amerikanske statsborgere. Etter å ha sluttet skolen som 16- åring joinet han sirkus hvor han spilte instrumenter og var løvetemmer. Han sa senere at dobbeltmoralen fra menn som kom på sirkuset lørdag, og snakket dritt om det i kirken søndag ga han et kynisk syn på kristendommen. Dette nevner han i forordet av den tyske versjonen av The Satanic Bible.
Mens han var organist i et burlesk theater, hadde han et forhold til den da ukjente Marilyn Monroe mens hun var danser på the Mayan Theater. Dette er riktignok tilbakevist av de som kjente Monroe og daglig leder for Maynard. Han sier hun aldri var danser der. Vel. Anton er ikke enig.
 
I følge biografien hans flyttet han tilbake til San Fransisco, hvor han jobbet som fotograf for politiet i tre år. Han skriver han utga seg for å være synsk etterforsker, som hjalp politiet med 800- meldinger. Igjen mener flere at dette er oppspinn. Under denne perioden tilknyttet han seg flere av bidragsyterne til Wird Tales magazine- George Haas, Robert Barbour Johnson og Clark Ashon Smith. Et bilde av dem sammen kan skues i biografien til Blanche Burton, 'The secret life of a Satanist'. 

FØRSTE DAMER OG BARN

 
I 1950 møtte LaVey Carole Lansing. De giftet seg og fikk datteren Karla LaVey to år etter. I 1960 ble Anton så bergtatt av Diane Hegarty at han forlot konen sin. De giftet seg aldri, men fikk datteren Zeena Galatea LaVey(nå gift Schreck) i 1963. Hegarty ble pissed da LeVey nok en gang fant en ny dame og søkte om et greit underholdsbidrag.
LaVey var nå blitt en lokal kjendis via hans paranormale research og konserter som organist. Han trakk til seg mange kjente folk fra San Fransiscos elite. Deriblant den noe spesielle filmskaperen og sladder- kongen Kenneth Anger(Hollywood Babylon 1 og 2)
 

CHURCH OF SATAN

 
LaVey begynte å holde foredrag med ritualer og annet snacks for eventyrlystne amerikanere hver fredag. En av medlemmene i sirkelen foreslo at LaVey heller lagde sin egen religion. 30 April 1966 barberte han seg for å følge tradisjonen til tidligere bødler. Han proklamerte også at 1966 var year one- Anno Satanas- the first year of Satan. Media ble fort interessert i gjengen etter det første sataniske bryllupet mellom en radikal journalist og en New York socalite. The Los Angeles Times og San Fransisco Chronicle var blant dem som dekket hendelsen, og de døpte umiddelbart LaVey til 'The Black Pope'. LaVey fortsatte å være prest og døpte flere barn etter hvert. Hans første dåp var av datteren Zeena som i en alder av tre år ble dedikert til Satan. Begravelser ble også stas.
I overgangen til 70- tallet meddelte LaVey at hans ideologiske innflytelser kom fra blant andre Nietzsche og Jack London.
Grunnet større synlighet med bøkene sine, ble LaVey objektet i mange artikler i blader som Newsweek og TIME. Han gjestet også The Tonight Show og var med i en dokumentaren Satanis: The Devils Mass i 1970. Satanismen vokste og i 1972 hadde grener av kirken hans spredt seg ikke bare i Amerika, men i flere andre land.
LaVey's tredje og siste partner var Blanche Barton. Barton og LaVey er foreldrene til Satan Xerxes Carnacki LaVey, født i 1993. Barton overtok kirken etter LaVeys død men har siden overlatt roret til Magus Peter H. Gilmore.
 

DØD



Anton LaVey døde i1997 av lungeødem. En hemmelig Satanisk begravelse ble holdt med inviterte sørgende.  LaVey ble kremert.

TRIVIA

 
Datteren Zeena er gift med Nikolas Schrek, som har skrevet 'The Manson File'. Ikke overraskende mener han at Manson ikke stod bak mordene på Tate/La Bianca. For å koke det hele sammen i navn var Marilyn Manson en fan av Anton LaVey. Lovebook kommer tilbake med mer. 
 
Kjente satanister er: Sammy Davis jr(vi ler fremdeles), Marc Almond(ikke fullt så morsomt) og selvfølgelig wannabe- skumle Marilyn Manson. 

SHARON TATE- KVINNEN SOM GJORDE MONSTERET MANSON BERØMT

 




 

Foto: jill




Verden husker bare offeret Tate kan det virke som. Eller skjønnheten hennes. Intet av delene er rart.
Men Sharon Tate var så mye, mye mer. 

 



 

SHARON TATE



Sharon Marie Tate (24 januar, 1943 ? 9 august, 1969) var en Amerikansk skuespillerinne, sex symbol og modell. I løpet av seksti- tallet spilte hun små roller på TV, før hun dukket opp i flere spillefilmer. Hun var også en ettertraktet modell og forsidepike.

Etter å ha mottatt gode anmeldelser for hennes komiker- talent såvel som for dramatiske roller, ble Tate nevnt som en av Hollywoods mest lovende nykommere. Hun hadde sin film- debut i den okkulte 'Eye of the Devil'(1966), Tate spilte også i kult- klassikeren 'Valley of the dolls' fra 1967. En film basert på datidens Jackie Collins: Jaquline Susanns avsløringer om dopmisbruk i Hollywood. Dolls refererer til piller. For oss som har sett den, bryr vi oss lite om at flere så på den som en dårlig film. For filmen gir et bra bilde av hvordan motebildet, og hva som var tillatt å vise etter McCarthyismen heldigvis var et ferdig fenomen. Musikken i filmen er utrolig bra, og rollen til Sharon Tate er så trist at hun får deg til å gråte. Ikke bare fordi man visste hva hun skulle oppleve tre år senere, men hun er så vakker og klarerlikevel overbevise oss om at hun kan spille. Hun ble nominert for en Golden Globe for rollen.

Tittelmelodien er ofte feilaktig kreditert Burt Bacharach, og det er lett å forstå hvorfor. Likevel er det André Previn som har laget 'Where do I go', som blir sunget av Dionne Warwick. Previn er som kjent Mia Farrows eksmann og faren til Woody Allens kone, Soon Yi. Det mest oppsiktsvekkende syns vi, er at han ledet den Norske filharmonikeren i 2002, uten at vi laget større ståhei. Det var særdeles gromt.

En fremadstormende polakk, Roman Polanski, tilhørte gjengen rundt Sharon Tate, og castet henne i komedien 'The Fearless Vampire Killers' i 1967. Året etter giftet han seg med henne, og da hun var åtte og en halv måned på vei ble hun slaktet av Manson- familien. Tates siste film 12+1(hvor hun spilte mot Orson Welles), hadde premiere etter hun ble drept. Tate var hovedattraksjonen. Dessverre ble det ikke den hun ble husket best for.
I ettertid har både Polanski og familien til Sharon Tate måtte leve med at morderne og ikke minst bakmannen for hele den meningsløse nedslaktningen, Charles Manson, har fått kultstatus.


BAKGRUNNEN OG MØTE MED POLANSKI


Sharon Tate ble født i Dallas, og var alltid en jente som ikke skjønte hvor vakker hun var. Hun brukte det i det minste ikke. Hun jobbet seg opp, og møte med Polanski var slettes ikke kjærlighet ved første blikk. Før hun møtte ham var hun sammen med Jay Sebring, en tidligere seiler, som hadde slått seg opp i Hollywood som frisør. En mann som elsket henne dypt, og som hun var veldig glad i. Dog glad i holdt ikke til at hun svarte ja da han fridde. Sharon var opptatt av at hun ville legge karrieren på hylla når hun giftet seg. Sebring og Tate var et hot par, og var en del av det feteste utelivet Hollywood har sett. David Niven, Robert Evans, Mia Farrow, Peter Sellers, Cathrine Deneuve, og alt som kunne krype og gå av hippie- glam'en. Oppi dette traff hun Polanski som castet henne i 'The Fearless Vampire Killers'
Begge innrømmet senere at de ikke var særlig imponert over hverandre, og Polanski ville heller ha en ekte rødtopp, Jill St. John(Bond- dame og kjæresten til Robert Wagner). Likevel gikk han med på at Tate fikk parykk, og på settet i Italia, så staben hvor nyttig det var at den nye leading lady'en snakket flytende italiensk. Likevel var perfeksjonisten Polanski utålmodig med den uerfarne Tate, og siden han også hadde hovedrollen som skulle bli forelsket i henne ble han ekstra stresset. Underveis endret han fullstendig oppfatning, og roste innsatsen hennes, så en etterlengtet selvtillitt økte hos Tate. De innledet et forhold, og Tate flyttet inn i Polanskis leilighet i London. Sebring ble knust, og dro for å vinne Tate tilbake. Det gikk ikke, men jaggu ble ikke Jay en av parets mest betrodde venner. Polanski sa senere at Sebring var ensom og isolert, og anså Tate og han selv som familie.
Tate returnerte til Amerika, mens Polanski ble i London. Tate fikk en rolle mot Tony Curtis. En rolle hun spilte i en liten bikini, og hun sa senere at hun hatet filmen. I mellomtiden laget Polanski 'Rosemarys baby' for Paramount, som nå var ledet av 'wonderboy' Robert Evans. Polanski ønsket Tate i rollen som Rosemary, men Mia Farrow var bestemt for rollen.
I mars 1967 kom det en artikkel om Tate i Playboy. 'Dette er året hvor Sharon Tate skjer...inkludert seks nakenbilder, more or less, tatt av Polanski under opptakene på 'The Fearless Vampire Killers'. Tate var optimistisk. 'Eye of the devil', og 'The Fearless Vampire Killers' skulle lanseres, og hun hadde fått rollen i bestselgeren 'Valley of the dolls'.
Filmen vi allerede har omtalt, og hvor Tates rolle blir tilsnakket som et barn. Noe dessverre regissør Mark Robson også gjorde. Susan Hayward som erstattet en Garland 'på tur', ble behandlet som en dronning, i likhet med de to andre kvinnelige hovedrollene, Patty Duke og Barbara Perkins.
Vel. Hovmod står for fall, og Robson måtte i ettertid innrøme overfor Polanski at hun var den som uttrykte sårbarhet, og hadde et genuint talent.

     



 

Foto: Roman Polanski/Playboy                                            

ET EKTE BLOMSTERBARN



Sharon Tate hadde ikke noe problem med nakenhet, og vi som har lest biografien til Polanski har aldri tvilt på at hun var en av de få damene som var et ekte blomsterbarn. Derfor er det trist hun skal huskes på grunn av en som representerer alt annet enn peace and love.  
Årene med Polanski ble få, og på slutten av '67, dro de tilbake til London, hvor de figurerte i aviser og blader. Tate ble beskrevet som annerledes, moderne, og det gikk ikke upåaktet hen at hun hadde bodd sammen med Polanski før de giftet seg. Vielsen fant sted i London, 20 januar 1968. Klærne var tidsriktige, og tidløse. Fotografen som tok bildene beskrev dem som: cool, nomadic, talented and nicely shocking'
Tate var den streite av dem, men lovet Polanski aldri å forandre ham:
"We have a good arrangement. Roman lies to me and I pretend to believe him."



 
Polanski oppmuntret Tate til å jobbe, og sa han giftet seg med en hippie, ikke en husmor. Tilbake i L.A ble de en gjeng bestående av Warren Beatty, Joan Collins, Tidleigere nevnte navn som Farrow og Sellers, Candice Bergen, Jaquline Bisset, Jane og Peter Fonda og mine egne favoritter Danny Kaye og Jim Morrison. Polanskis hjem var fullt av kjendiser, men også Polanskis gamle venner fra filmskolen.
Tate ble som nevnt nominert for en Golden Globe etter 'Valley of the dolls', og karrieren hennes begynte foralvor å ta av. I slutten av 1968 ble hun gravid, og ekteparet flyttet til drømmehuset de overtok etter venninnen Candice Bergen.
Etter å ha blitt rost for sitt komiske talent valgte hun The Thirteen Chairs med Welles. Ikke minst fordi hun ville spille mot Welles. Hun dro til Italia, og etter innspillingen var over joinet hun Polanski i London. Hun poserte for fotografen Terry O'Neill i leiligheten, for mere huslige bilder. Åpning av baby- gaver. Deretter poserte hun for noen mer glamorøse bilder for det britiske magasinet Queen.
20 juli, 1969 reiste hun hjem til Los Angeles, og ventet på Roman som skulle komme etter 12 august for å rekke fødselen.

 

MORDET

 
Etter å ha hygget seg med venner på restaurant til halv elleve, den 8 august 1969, snakket Tate med Roman på telefon. Han var deppa fordi han ikke kunne komme tidligere hjem og ringte søstrene hennes for å spørre om de kunne sove hos henne. Tate nektet, og sa de fikk ha det til gode.
I løpet av natten ble alle i huset til Tate myrdet. Likene av de andre som var der lå i innkjørselen, i en bil, mens Sebring og Tates kropper ble funnet hengt i stuen. Tate var knivstukket 16 ganger. Fem av dem dødelige. Sharon Tate ba for barnet sitt, og ble møtt av latter. Blodet hennes ble brukt til å skrive 'pig'. Polanski fikk kritikk fordi han poserte ved siden av ordene på et bilde like etter. Men han forklarte at han ville folk skulle se hvor sjokkerende og jævlig dette var.
Sharon Tate ba for barnet sitt, og ble møtt av latter.
Polanski måtte gjennomgå heksejakt og mistanke etter å ha mistet 'the only woman he has adored'(Laurence Harvey).
 
Alt på grunn av en gjeng ondsinnete tullinger, som kalte seg 'the Manson Family'.
 
Hvordan noen kan forherlige dette, viser bare et ønske om å bli innlemmet i en stjernespekket epoke, i mangel på egen historie. Marilyn Manson og andre wannabes: shame on you.

NY LOV


Et tiår etter mordene, som et svar på en gryende dyrkelse av morderne, og tanken på at de kunne bli sluppet ut på prøve, organiserte Tates mor Doris en offentlig kampanje mot det hun mente var for lettvint i Statens behandling av straffedømte. Det resulterte i en endring i Californisk lov i 1982, som tillot ofre, og deres familier å gi sin egen forklaring på hvorfor de ikke mener man skal kunne slippe løs dømte fanger på prøve. Doris Tate var den første som benyttet seg av den nye loven, og vitnet under høringen av Charles 'Tex' Watson, en av datterens mordere. Hun mente at endringen i loven hadde gitt henne muligheten til å la datteren bevare sin verdighet. Noe hun mente hadde vært umulig tidligere, og hun hadde nå gitt 'Sharons ettermæle noe mer enn å være et mord- offer, hun var nå også et symbol på at offeret har rettigheter'.
 
Sharon Tate: RIP..
Roman Polanski: du har ikke fortjent det du har gjennomgått etter du startet livet ditt på ny. 




 
 
 

 

CHARLES MANSON- SERIEMORDERENS ROCKESTJERNE


 CHARLES MANSON- ET IKON
 

 
Charles Manson (12 november 1934- )
 
Helt fra jeg var liten pike har Manson fascinert meg. Ikke bare fordi jeg innerst inne syns han var vakker, men fordi jeg hadde et oppriktig kjærlighetsforhold til Roman Polanski fra jeg var ti år. Min fetisj gikk så langt at en anmelder i Morgenbladet som var sammen med søsteren min, lot meg lese hans eksemplar av selvbiografien til Roman først. 'Roman by Polanski'. Jeg var da seksten.
 
Tilbake til Manson. Hvordan kan en dømt massemorder bli hyllet som en rockestjerne? Få ansiktet sitt på t- skjorter, platecover, få mer enn fem dokumentarfilmer og flere spillefilmer laget om seg, og blant annet bli etternavnet til puserock- wannabe- bad'e Marilyn Manson? Hvordan kan man etterlate seg en populær- kultur arv, når man har stått bak blodbad av blant annet vidunderlige Sharon Tate? Polanskis smellvakre kone som var gravid i åttende måned og var et ekte blomsterbarn? Som ba for sitt liv før en av Mansons kvinnelige disipler skar henne opp og brukte blodet hennes til å skrive 'Pig'?
 
Jeg vet ikke. Men tror selve hippie- tiden fascinerer fordi det som begynte uskyldig og vakkert stort sett endte i død, eller steinrike kunstnere. Som ble en del av etablissementet de opponerte mot. Manson ble ved sin lest. Hans religion predikerer han den dag i dag. Det er usikkert hvor mye godt han mener med at 'mennesker skal forenes med naturen'. Mye skurrer rundt Manson.

Det vi vet er at Manson selv aldri var tlstede på åstedene, men drev en gjeng hjernevaskete hippier til å ligge med ham, vaske ham, mate ham og myrde for ham. Med andre ord er seriemorderen dømt på indisier, men det var liten tvil om hans deltagelse da han gjorde en uforglemmelig opptreden i rettsalen. Med hakekors i pannen, glattbarbert hode glefset han det ene sinnsyke våset etter det andre. Bejublet av de gale kvinnelige tilhengerne på tilskuerbenken med samme kors og barbert på hodet for å vise sympati.





ET UØNSKET BARN- BAKGRUNNEN



Da Manson ble født fikk han kallenavnet «No Name Maddox». Moren, Kathleen Maddox, hadde ikke de nødvendige ressursene til å ta seg av sønnen, og ifølge en vandrehistorie byttet hun ham en gang bort mot en sekspakning med øl. Som ung gutt så Charles moren jobbe som hore, noe som sikkert ikke gjorde han noe mindre ødelagt. Da Manson ble løslatt 21. mars 1967 hadde han tilbrakt mer enn halvparten av de 32 årene han hadde levd i fengsel eller på andre institusjoner, enn i det fri.
 
I fengselet hadde Manson blitt kjent med okkultisme. Han hadde blant annet studert verker av Helena Petrovna Blavatsky og Aleister Crowley. Manson var fascinert av rituell magi, ikke minst de seksuelle variantene. Mens han har sittet i fengsel har han vært innom Scientologbevegelsen, og han brukte elementer fra denne videre. Hvilket sier litt om både dem og ham.

Da Charles Manson ble prøveløslatt i 1967, dro han til San Francisco og fikk akkurat med seg hippiebevegelsens blomstring, kjent som «Kjærlighetssommeren». Han fant seg godt til rette og ble blant venner kalt og kjent som «The God of Fuck». Charles Manson ble meget fort populær, og samlet en gruppe tilhørere rundt seg. Som leder for gruppen var han alltid omkranset av mange vakre unge jenter som så på han som sin Gud, og han sa selv at han var en mix av Jesus og Satan. I en periode bodde Manson hos Dennis Wilson, og den godeste Charles skulle forbli bitter av andres berømmelse som musiker resten av livet. Manson var  en relativt dyktig låtskriver på den tiden og fremførte mange av sangene sine på forskjellige tilstelninger. En av hans låter ble såpass populær at han fikk solgt rettighetene til den mot en folkevogn-buss, som jentene hans malte svart. Med denne bussen plukket han opp andre fortapte blomsterbarn over hele den amerikanske vestkysten og fikk samlet «Søppelfolket», som han kalte dem.

Bussen takket for seg nord for Los Angeles, og den stadig voksende «familien Manson» flyttet til den avsidesliggende Barker-ranchen i utkanten av Death Valley i California, som tidligere hadde blitt brukt i westernfilmer. De var rett og slett en gjeng med hippier som satt rundt et leirbål, sang sanger og røykte pot. Charlie kunne boltre seg med en ny jente hver kveld, og det var ofte sexorgier blant medlemmene. Bruken av LSD var så stor at det er tvilsomt om folka der noensinne var nyktre. Ifølge deres fortolkning av sangen 'Helter Skelter' av the Beatles skulle en stor rasekrig komme, og sangens budskap var at man skulle drepe.
Familien regnes som å være mye større enn gruppen som til slutt skulle bli siktet for drapene i 1969. På det største antas den å ha hatt rundt 100 medlemmer. 4 September, mens Manson selv satt i fengsel, klarte familiemedlem Squeky Fromme å komme tett innpå USAs daværende president Gerald Ford mens han var på besøk i Sacramento. Fromme kastet seg mot presidenten med en ladd pistol, men ble stoppet av livvakter.
Hele veien gjennom hadde Charles Manson en drøm om å bli folkemusiker med hjelp fra nevnte Wilson, men det gikk ikke helt som han hadde tenkt. Etter å ha fått det ene avslaget etter det andre fra forskjellige produsenter, vokste det frem et intenst hat mot hele musikkbransjen.

OFRENE

 
De første fem drapene, senere kjent som «Tate-drapene», skjedde i et hus høyt over Los Angeles leid av skuespiller og regissør RomanPolanski. Et offer (Steven Parent) ble funnet i sin bil utenfor huset med fire skuddskader og et stikksår. Ytterligere to offer (Abilgail Folger og Wojtek Frykowski) ble funnet i hagen bak Tate-huset. Politirapporten har etterpå fortalt at Abigail hadde blitt knivstukket 28 ganger. Wojtek ble skutt to ganger, slått 13 ganger i hodet og knivstukket 51 ganger. De siste to likene (Polanskis kone, Sharon Tate, og kjendis- frisør Jay Sebring) ble funnet inni huset bundet sammen med et rep mellom nakkene deres, som var hengt over en bjelke i taket. Sharon, som var gravid i åttende måned, døde av 16 knivstikk i brystet og i ryggen. Jay hadde syv knivstikk og var skutt en gang. Jay blødde ihjel, slik at ingen av de to døde fra selve hengingen.

De to neste døde, i det som senere ble kjent som «LaBianca-drapene», ble funnet i et hjem i bydelen Los Feliz i Los Angeles. Retauranteierne, Leno og Rosemary LaBianca ble funnet knivstukket til døde i deres hjem. Leno hadde blitt stukket flere ganger og en kniv og en gaffel ble funnet stående i kroppen hans. Rosemary ble stukket 41 ganger. 
Sharon Tate ba for babyen sin, og tryglet om ikke å bli drept på grunn av tilstanden.
Synet som møtte de første politipatruljene på stedet var så grusomt at tjenestemennene gjorde flere store og åpenbare feil. Dette kunne ha skadet etterforskningen alvorlig, men flere overveldende bevis dukket opp de neste uker og måneder.

I følge flere skulle mordene starte rasekrig, for Manson håpet afroamerikanerne skulle få skylda. Det hadde akkurat vært opptøyer mellom svarte og hvite, så Manson fant ut han gjerne kunne bidra til mer krangling. 
Flere teorier er fremsatt, men noe konkret motiv annet enn halv- religiøst babbel er aldri påvist. 


Sharon Tate var et ekte blomsterbarn og en av verdens vakreste kvinner

RETTSOPPGJØRET


Manson og fire av hans tilhengere ble dømt på alle punkter. Dette er noe spesielt, siden Manson som nevnt aldri var tilstede i Tate-huset. Under rettssaken kom imidlertid Mansons kontroll over «familien» tydelig frem. Hvis Manson snudde ansiktet vekk fra dommeren i protest, ville hele familien også gjøre det. Sympati- barbering av hodet og tilsvarened likt hakekors dempet ikke inntrykket. Dette utgjorde en fordel for påtalemakten, som siktet Manson for å ha beordret drapene.

Alle de ni siktede ble dømt til døden i 1971, men fikk dommene omgjort til livstid i fengsel da California avskaffet dødsstraff i 1972. I 1976 gjeninnsatte staten California dødsstraff, men dette endret ikke straffen til Charles Manson eller noen av de andre som hadde fått omgjort straffen sin til livstids fengsel.
Charles Manson og familien ble dømt for ni drap. Manson ble ikke dømt for å ha begått drapene selv, men for å ha planlagt og beordret dem utført av sine tilhengere.
Manson soner fremdeles livstidsdommen. Han skal selv ha uttalt at han ikke forventer å slippe ut av fengsel noen gang. Hvert femte år ble han vurdert for prøveløslatelse av en nemnd. Ved vurderingen 23. mai 2007 ble det bestemt at Manson skulle forbli bak murene. Heller ikke ved vurderingen i april 2012 ble han innvilget prøveløslatelse. Neste gang han vil kunne søke om løslatelse er ikke før i 2027, og Manson vil da være 92 år om han fortsatt lever.




Charles Manson- show don't tell

POLANSKI STRAFFET HARDT NOK


På Charles Manson sine egne hjemmesider på ATWA.com fortsatte Manson sitt forsvar til så sent som i 1997, men nettsiden ble stengt av myndighetene i 2001. Flere av hans tilhengere har likevel sørget for at Manson sine siste uttalelser har blitt foreviget på internett. Charles Manson ga ut flere album, og har blitt et ikon for den nye rasen av fortapte blomsterbarn i form av nazister. Det siste albumet til Charles Manson ble gitt ut i 1997, og inneholder spor og låter som medlemmer av sekten spilte inn i 1970. Charles Manson har også giftet seg, og vært sammen med Afton Burton siden hun var 16. Nå er hun 25. Hun driver siden hans på Facebook, og Lovebook har kontaktet henne for et intervju. Vi venter på svar i spenning. Det går stort sett i prat om krystaller og at ektemannen er gud, på siden. 

Manson får flere brev enn de innsatte tilsammen, og man kan undres på hvorda enkelte kan ta så lite hensyn til de etterlatte som det mange gjør. For mer dritt enn Roman Polanski har fått, skal man lete lenge etter. Først ble han mistenkt for å stå bak mordet, så gikk det rykter satt ut i Vanity Fair om at han var på sjekker'n med en norsk dame rett etter begravelsen til Tate. Beate Telle påstod han hadde sagt han skulle gjøre henne til den 'neste Sharon Tate'. Heldigvis vant Polanski søksmålet i 2004. 

Reaksjonene på det han gjorde i 1977 kan til en viss grad være forståelig. Han lå med en ung pike i hjemmet til Jack Nicholson, og ble utvist fra Statene for godt. Man kan selvfølgelig ikke forsvare at han lå med en tretten- åring, men jeg tror ham på at han trodde hun var eldre. Hun var ikke jomfru, og moren hadde pushet henne frem i årevis. At datteren ble bydd frem fordi mor syns det var stas med Nicholson og co er ingen hemmelighet, men alderen var det. Polanski er ikke pedofil, eller hebefil(barn mellom 12- 16 år). 


Jeg mener at Polanski skal tilgis nå, og han har vært gift med vakre og intelligente Emmanuelle Seigner i en årrekke(riktignok er han 33 år eldre), og har heldigvis fått barn med henne. Datteren Morgane og sønnen Elvis. Resten av familien hans omkom som kjent i nazistenes konsentrasjonsleire. Roman liker unge jenter, men i likhet med Woddy Allen har han ikke en pedo fetisj. Sistnevnte forelsket seg forøvrig bare i feil jente.
Uansett skal ingen gå gjennom det Polanski har gjort, og det er et paradoks at Manson har fått en like stor kult- status som en av verdens beste regissører.
Charles Manson dør i fengsel, men har fått nyte livet og beundringen han elsket å få. Tate og de andre ble frarøvet alt i 1969. 

Free Polanski. 

 

Derfor elsker jeg boyband



 Et boyband har som regel et bra utgangspunkt, men du trenger ikke være perfekt. Bare ha noe. Og viktigst: en drøm. 

 

 

 

De er elsket og utskjelte. Alle musikksnobber hater dem, alle jenter hater dem som hater dem...

Vi snakker om boyband. 

Jeg fikk virkelig kick på boyband etter Take Thats 'Want you back for good'. PJ Harvey sa hun digga dem, Robbie Williams ble godtatt. 

Take That er derfor regnet for å være 'det beste boybandet'.

Jeg er ikke enig, men de har flere fine sanger og er ikke de verste. De engelske boybandene er forøvrig langt kulere og hippere enn deres amerikanske 'partner in crimes. 

La oss forklare litt om de forskjellige bandene. 

Det første. Der man begynte å blande inn tv-show,og datidens merchandise.

US

The Monnkees ble satt sammen i 1965



US 1992:

De første i nyere tid er New Kids On The Block. Donnie Whalberg som var med, er broren til Mark og har en helt ok skuespiller- karriere. 
Et seriøst møkkaband med dårlige låter. Men forgjengeren til mange bra band. Denne overlever jeg. 



UK 1995:

Take That er fremdeles konger i England, og dannet på en tid da ikke alle trengte synge. Mark Owen, som var den 'søte' kan ikke synge. Dog. Låtskriver og vokalisten som synger mest Gary Barlow er sammenlignet med George Michael. Robbie Williams forlot bandet for solo- karriere og de fleste vet hvordan det gikk.
For noen år siden gjorde Take That super comeback og Robbie joinet. Nå er det stille. Denne er en JÆVLIG bra låt og video. Ikke minst er bandet det første som drev med seriøs sex- flørting utover det søte. 

 

Norge/UK

A1 2002:

Norske Christan Ingerbritsen gjorde kjempesuksess med tre britiske karer, og når de er på sitt beste er de langt bedre enn Take That. Dessverre sluttet Paul Marazzi, og med han de kule sangene. A1 ble for Norges- venner, og jeg liker ikke balladene deres eller fjollete mingling med fjortis- damer fra missekonkurranser på Gjøvik. Men bandet som opplevde et hysteri som førte til at 4 jenter døde under en PR- turné i Indonesia, har fremdeles de beste hitsene. Denne er bedre enn NOE annet. Jeg har sittet på nachspiel med musikksnobbene som har grått. Mye pga makka- nedtur, men denne vekker følelser. DETTE ER DET BESTE jeg har hørt av A1 og 'norske' band som synger på engelsk. 



Irland 2002

Boyzone: Kombinasjonen mellom den mørke og lyse stemmen til geniale Ronan Keating og Stephen Gately var nydelige og låter som No Matter What og Mr Bean soundtrack Picture of you er klassikere.
Resten er bra og kjedelig. Kremt. Jeg digga visst en kristen- låt:



 

Westlife: grusom musikk, og stygge gutter. Tjukkaser som privat tok helt av. Tidenes verste sang:


US 1997

N'sync- manges favo fordi Justin Timberlake begynte der, men jeg syns låtene er helt greie.



Backstreet Boys 1996- 

er det beste amerikanske bandet, med to sanger jeg mener er på nivå med hva som helst av akseptert pop. 

Denne er en klassiker innen alle felt og herregud så komplett. Fra 2005:



Nå kommer vi til det morsomste: verdens kuleste og deiligste boyband. One direction. 

Musikken er atskillig bedre enn Justin Timberlake, oppdragelsen likeså, og før Zayn Malik sluttet- verdens vakreste band.

Harry Styles er den nye Mick Jagger og sjarmerer damer i senk, roter med alt og alle, men bevarer alltid sitt sjarmerende britiske gentlemans- stuk. 

Der Timberlake er en sutrende drittunge med babyfjes, slår 1D dem ned i støvelskaftene. Nå som de tar pause er heldigvis Zayn Malik på banen, og med hot amerikansk kjæreste håper jeg han utgjør en  stor trussel overfor Kardashian- fan og yrkes- rasshølet Justin. 

Hvorfor jeg elsker boyband:

Jeg elsker at stemmene deres er bra, og at jeg i løpet av en sang får med forskjellige harmonier. De er ikke redde for patos, eller å slå seg til hjertet.
Tatoveringsmoten gleder, og de blir kulere med dem. Gamle boyband var for 'slicke'.

1D er litt som da the British Invasion truet Statene og mye mer bad boys enn noen andre.

Jeg elsker at alle er pene. 

Jeg elsker at de ikke er født til spenn, at de har drømmer og at de innfører cockney i de sofistikerte rekker på amerikanske og franske catwalk.

De viderefører arven om at man må være ung og tørre å drømme og skaper håp for alle. 

Ikke minst er de religionsfritt. Når Zayn Malik som er muslim krangler med bandmedlemmer tviler jeg på at det er om Allah.
Derimot tror jeg det er om musikk og en eller annen dame de begge vil ha. 

One Direction gjør for meg det samme som unge jenter gjør for menn: de får meg til å huske det å være ung med glede, og mimre.

Og til dere gæmliser som ruger over Zeppelin skivene deres, og hater boyband.

De yngste folka har alltid laget de beste tekstene, og en siste ting: 'alt var ikke bedre før'. 

Åttitalls- musikk generelt var grusom, men det bra er best. 

Og som svoren Duran Duran- fan. De var vel et slags boyband på sitt vis. 

Fem vakre unge menn i en forstad utenfor London, med ambisjoner om å erobre verden. 

 

Et samlet 1D:

Og grunnen til at Alexia skal ha en ung tatovert og brunøyd toyboy til våren, som bruker ordet 'fuck':



Et fantastisk homage til dem som har hjulpet til, og nostalgisk og nydelig. Samt en heder til Zayn.

 


Boyband!

 

The one and only direction!

Ha en fin dag, og sett på et skikkelig boyband og gråte eller le. Og ha sex!

Alexia

 

Kong Halvor og co redder verden

 Jeg hadde en drittdag i går, og syns det jeg leste av unge folk på blogger var så nedtrykkende at jeg ville slutte med egen blogg.

 

 

Paradoksalt nok foregikk årets whitetrash- utdeling for folk med dialekt som bor på Frogner samtidig som jeg fikk tidenes 'vekker'.

 Vixen Awards vs Persrevyen. Jeg er fra Oslo vest, så jeg var på sistnevnte.

 

For det kule med kidsa på revyer i hovedstaden er at de driter i kjendiser, hvor du er fra, og har en stemme som er særdeles viktigere enn noe vås som daglig blir sitert på nettaviser. 

 

Gjengen på Pers klarte faktisk bare sparke til rosabloggere uten å være slemme. De var slemme mot FrP som seg hør og bør, men med masse selvironi. Det er det som skiller de som er oppegående fra de som oppfører seg som en Forrest Gump til de blir 21 år. Og blir hyllet for noe andre tar for gitt- å kunne noe om flyktninger uten å få 30 000 for det. Når de er atten. 

 

Jeg er av den oppfatning at kule folk lager kulere kunst og disser aldri kjente folk uten at jeg vet de har vært rasshøl i virkeligheten.

Og IKKE kom og si jeg er inhabil etter å ha lest dette innslaget: jeg kjenner halve Oslo. Minst. Alt mulig. Umulig.

Her er kvelden min 

Fredag 19.55: Jeg skjeller ut Samuel Borg(som har vokst opp hos meg), og sier 'det skjer ikke!' om å betale med cash. Her:



Etter ekkel primadonnaoppførsel blir jeg reddet av denne vakre damen Eunike Ditlefsen, og min favoritt TV- mann Rune Brynhildsen. VIPPs heter det visst. 



Camilla og jeg lette etter brusen, og jeg fant sønnen min, Flynn, som jeg er helt gal etter. Kommer tilbake til det.




Vi ble bedt om å ta kopper, og sa: særlig. Deretter tok vi denne



Programheftet, som ble tatt fra oss da vi gikk. Camilla og jeg hadde da lagt snus i det. 



 

Før jeg setter meg, ser jeg denne damen. Selveste Lene Løken. Dama som har vært direktør i Film & Kino er bransjens hyggeligste, og har et stort hjerte.
Pål Bang- Hansen og henne var kjærester med stor K, frem ti han døde alt for tidlig. Hver gang jeg ser henne, tenker på da jeg traff dem i Holmsbu. Som to fjortiser.



Og Lene var der for å se bonusbarnebarnet Bo Bang- Hansen med resten av klanen. HAN var en ekte Bang- Hansen. Vi får se mer til ham. 

 


Som snytt ut av nesa på en ung bestefar Pål.

 

Men nå til en av kveldens to instruktører


Halvor Harsem og Alexander Asbøll

 


Et dunkelt bilde, av Kongen selv:

 

 For fem år siden forvillet jeg meg inn på twitter. Etter 24 timer hadde jeg ertet på meg så mange at jeg bare rakk å få med meg én bra ting. Tidenes twitter- korrespondanse med en fyr som kalte seg Kong Halvor. Vi fant hverandre ved en tilfeldighet og det smalt etter to sekunder. Først etterpå skjønte jeg at han var kjendis blant kids, taggeren over alle taggere, dødsmorsom, snill, og jævlig kjekk. Men det var talentet hans som satte meg ut. Disse rare filmene han hadde laget. Etterhvert kom det politiske budskapet klart frem, og all denne skryten har han nå overført til revy. Nei. Ikke alene. Og det er med glede jeg konstaterer at dagens ungdom mener noe, de er så opplyste at de kan fleipe med religion, de ser hva som er fake or not, og de VIL noe. De vil forandre verden.

 



Revyen omtales her:

 

Forestillingen er i seg selv en psykedelisk opplevelse hvor du blir så glad i skuespillerne(i alle farger, for det er sånn et naturlig Oslo er) at du vil ha dem med deg hjem. Når de gjør narr av Montebello er det fordi de kjenner til miljøet, når de gjør narr av billettkontrollører er det selvfølgelig fordi vi alle har opplevd hvor gale de gutta der er, og seff spøkes det så heavy om muslimer, jøder, og Jesus fordi disse ungdommene åpner aviser. De harselerer med snapchat og dødskult'er, og er ikke veslevoksne drittunger, men for oss andre til å føle oss som litt blaserte Facebook- gæmliser.

 

Temaet går rundt 'jordens undergang', og jeg syns alle trådene jeg ikke tok underveis sys sammen perfekt til slutt.

Sketsjene og monologene bærer preg av at vi faen meg har så mange syke religioner og mennesker, at man i dag kan få folk til å tro hva du måtte ønske.
Dessverre ikke på en positiv måte. Hun kjemper litt alene, den grønne vakre Tuva som skal få barn med statsministeren.

Så skjer det noe som gjør det vanskelig, men da reddes hun. 

Av en mann utkledd som en katt på et romskip.

Jada. Stykket er syre, men skjerpa syre. 



Bandet er dødsfett, og de spiller the Doors, og Timbuktu, og Jesus danser sågar til reggae.

 

Jeg er så imponert over at de fleste er gode i alt, så gjør det noe om en som er sykt morsom tråkker feil i dans er det bare sjarmerende. Og vi som har vært ute en vinternatt før vet at alle trenger noen forestillinger for at det ikke skal knirke. Det knirket så lite at jeg av og til tok meg i å føle jeg overvar en mer voksen forestilling enn en revy. Absurd teater, men uten å være kjedelig som moderne teater som regel er. Kulissene er tagget av Halvor Harsem, men ikke tro jeg ikke ser at dette er et ensemblet der ALLE har jobbet ræva av seg for å 'keep up with the world'.

 

Det syns jeg virkelig de gjør også.

 

Jeg syns forestillingen lover bra for fremtiden til neste generasjon, og jeg er glad de uttrykker seg på den gammeldagse måten i tillegg til den teknologiske.

All the world's a stage, vet dere. 

 

The End

 

I pausen:

Hvem treffer jeg andre enn the classy klan Jordsjø? Gründere av EVO pluss, pluss har sånn merkelig opplegg med at de blir mer veltrente med årene. Når jeg dro i en av dem var armen hard, og ikke sånn bløt som jeg er vant til...



...noe som kan komme av gode gener. Martin Jordsjø her som fisk: 





Jeg rakk to selfie:







Etter det var over gikk jeg forbi denne mannen og bråstoppet. 
- Du var kjekk! ropte jeg. - Jobber du her? Vel vitende om at han er ass rektor, men han var kjekk for det. 
- Ja. Du er moren til Flynn? svarte mannen under basketnettet. - Jeg har han i sosiologi.
Deretter fortalte jeg han at Flynn var Mammas prins og genial. Rektor svarte: når han er her er han en a de bedre. 

Serr. Ser rektor sånn ut, er det bare å knuse en rute, jenter. 



Og alvor til alle og Halvor

Tusen takk for en 'vekker'. Jeg sovnet med verdens lyseste sinn, etter å ha sett en forestilling om verdens undergang.



 

Alexia  

FILMEN OM AUSCHWITZ DU ALDRI FÅR SE

 

 

Et sjelden glimps fra filmen The Day the Clown Cried



Why don't you try to get Sir Laurence Olivier? I mean, he doesn't find it too difficult to choke to death playing Hamlet. My bag is comedy, Mr. Wachsberger, and you're asking me if I'm prepared to deliver helpless kids into a gas chamber? Ho-ho. Some laugh ? how do I pull it off?
? Jerry Lewis



The Day the Clown Cried

er en ulansert film fra 1972, hvor Jerry Lewis har regi og hovedrollen. Filmen ble møtt med stor skepsis, fordi den handler om en klovn som sitter i Nazistenes konsentrasjonsleir. Filmen har likevel blitt beryktet blant filmhistorikere og andre film- nerder, siden den offisielt egentlig aldri har tålt å bli lansert. Sånn skaper etterspørsel og nysgjerrighet. 


Plottet
 
Lewis spiller, Helmut Dork, en has- been klovn i et tysk sirkus i begynnelsen av 2 verdenskrig. På tross av at han i sin tid var berømt og turnerte Amerika og Europa, med the Ringling brothers, er Dork nå glemt og møter liten respekt som artist. Etter å ha forårsaket en liten skandale under et show, overtaler hoved- klovnen sirkusdirektøren om å gi Dork karantene. Når han kommer hjem betror han seg til sin kone Ada, som oppmuntrer han til å ta igjen. Helmut kommer tilbake og overhører at sirkus- eieren får et ultimatum av hoved- klovnen. Him or me. Helmut drikker seg full, og slenger med leppa om Hitler på bar. Ikke det smarteste trekket og Gestapo arresterer ham. Han havner som politisk fange i nazistenes konsentrasjons- leire. De neste tre årene i fangenskap venter han forgjeves på en rettferdig rettsgang. For å bevare en viss status blant fangene skryter han av hvor berømt han en gang var. Han har kun en god venn i leiren, som også har slengt med leppa om nazistene. Og selvfølgelig derfor også blitt gjemt i leiren. Når leiren mottar en større grupper jøder og flere barn, oppmuntrer de andre fangene Doork til å underholde for dem. Han gjør ikke en så god jobb som klovn som han trodde selv, så de andre fangene banker ham opp. Han oppdager likevel at flere av de jødiske barna har ledd av ham, og begynner derfor å opptre for dem. Han stortrives med sitt nye publikum, helt til han en dag får beskjed av kommandanten for leiren å slutte med det. Først nå får Helmut vite at det er helt forbudt for andre fanger å ha noen kontakt med de jødiske fangene. Likevel fortsetter han å underholde dem.
 
Kommandanten oppdager etter en stund at klovnen Dork kan brukes til å lokke barna inn i tog som fører dem til gasskammeret i Auschwitz. Dork blir fortalt i all fortrolighet at barna skal dø, og blir lovet at saken hans skal gjenopptas hvis han samarbeider.
Dork skjønner hvor redde barna er, og ber om å få lov til å tilbringe deres siste tid sammen med dem. Mens han leder dem til 'dusjen(gasskammeret), håper han på et mirakel. Men det kommer ikke.
Han blir så fylt med skam at han velger å forbli sammen med dem. Mens barna ler av gjøgleriet hans, slutter filmen.


Mottagelse og ettermæle 

Filmen som aldri har blitt vist 'lovlig', har likevel blitt plukket opp av enkelte. Etter en visning i 1979, sa komiker Harry Shearer dette i Spy Magazine noen år senere




"Som så mye annet i denne kategorien, finner du ut at konseptet i seg selv nok er bedre enn utfallet. Men å se denne filmen var virkelig fascinerende, fordi du sjelden for et godt eksempel på ting som har gått galt. Men denne filmen er perfekt sådan. Alt er håpløst. I sin patos, og humoren så malplassert at du ikke i din villeste fantasi kunne forestille deg noe verre. 'Oh My God' er alt du får frem etter å ha sett den"

?Harry Shearer, Spy Magazine, 1992

Selv sier Jerry Lewis dette:

 "Du får aldri se den. Ingen får noen gang se den. For jeg er virkelig flau over hvor dårlig den er"

Jerry Lewis er selv jøde og en av de mest fremgangsrike komikerne og skuespillerne Amerika har hatt. Han har vært banebrytende innen slapstick- humor, og briljerte i tospann med Dean Martin i årevis. 

Vi tror han når han sier at The Clown who Cried helst bør glemmes. 
Men syns det er flott og modig å lage en film om nazistenes avskyelige dødsleire, samt ønske å vise verden hvilket svik jødene ble utsatt for i en produksjon som fant sted allerede i 1972. 

Jerry Lewis- kudos. 

 

NB!

 

Bloggen min gjenspeiler det jeg interesserer meg for, og som jeg mener er interessant mht diverse tidsepoker.

Ser dere kategoriene jeg har, er det disse tingene jeg erfart, studert og utdannet meg som.

Journalist, sminkør, forfatter, filmvitenskap og ymse. 

En annerledes blogg, men ikke en som er anti rosa eller noe annet man ofte lanserer seg som.

Holocaust er et av av feltene jeg har studert.

På tampen er dette mine ytringer jeg står for,og liker dere ikke bloggen- styr unna.

 

 

 

Hvilken sex- bombe eier disse skoene?

Bettie Page (født Betty Mae Page 22april 1923 i Nashville, død 11 desember 2008) var en en amerikansk modell og pinup-artist. Hun var en av de første modellene i Playboy. Hennes stil med ravnsvart hår, pannelugg, korsetter, strømper og stiletthæler/plattå- pumps ble både da og senere mye kopiert. Med sitt image fikk Bettie Page stor betydning for den seksuelle revolusjonen på 60-tallet. De siste årene har interessen for Bettie Page blitt stadig større og hun er i dag et klassisk 50-tallsikon. Livet hennes er skildret i flere filmer.

Skoene på bildet, ble nylig solgt for $ 10980 på en auksjon i NY.

 



 


Bettie var også bondage- queen, selv om hun ikke helt skjønte hva vitsen var. Destod særere, destod mer fikk hun betalt. 
Dama var kul og lun.







 

 

Foto: the official BettiePage/twitter


Klipp fra Bettie Page reveals all


E! Dokumentaren

Og her spillefilmen om henne med Gretchen Mol i hovedrollen som Bettie. 


Alt er verdt å få med seg hvis du er fan av pin- up dronningen som deler førsteplassen med Rita Hayworth i mine øyne. 

Enjoy!

 

Norsk julefilm regissert av nazist, men les hvilke kultur- navn som var ekte jødehatere

 

I fjor trykket VG en artikkel om filmen Tante Pose, og skrev at regissør Sinding var nazist. 

Riktig det med tanke på medlemsskap i NS. Men regissert av en glødende anti- smitt? Nei. Her får dere filmhistorien korrekt, og vite hvem som var nazi-regissøren.







Jøde- hypen brakte en del 'hastverks- artikler i fjor. Leif Sinding var mye rart. Og stripete som f. Men glødende anti- semitt var han neppe. I fjor siterte VG (ingressen sier nok)flinke Marte Michelet, som kalte Sinding anti- semitt. Det gjorde også film- veteran Jan Erik Holst. Beskrivelsen av Sinding er mer passende på regissøren Walter Fyrst. Dog. Boken til Michelet er ikke helt korrekt mht filmbiten av jødene, noe selv ikke filmhistorikerne kan. 'Den største forbrytelsen' av Marte Michelet var likevel den viktigste sakprosaen som ble utgitt i fjor 

Hvor var vi? Norsk filmhistorie. Den jeg tør påstår kun de som var i bransjen har peiling på. Jeg har en far som laget film hele livet mitt, og som fortalte meg storier om Vennerød, Müller, Sinding og Fyrst til ivrige barneører. Jeg hadde funnet min interesse. Film. Norsk film. Der var Leif Sinding og jeg like glødende opptatt av det samme. Opphavet la ikke skjul på at Sinding var nazist, da jeg spurte. Men glødende anti- semitt som ville utelukke jøder i filmene sine? Sinding ville ansatt en pakistaner bare han fikk laget film. For det var det han ville. Frigjøre statens monopol på produskjon, samt gi Norsk Film AS mindre makt(stedet for filmfolk som ikke kunne film). Og jeg mener norsk film suger fordi vi pælma ut de som kunne lage film, musikk og hadde hjerne og humor/humør til det- jødene. Men er ikke vi på vei ut i det store nå? Hvis dere mener Morten Tyldum, bør vi huske på hvor mange Amandaer Hodejegerne ble nominert til av bransjen. Filmen vant 'folkets pris'. Det er utenlandske krefter som har satt pris på regissørens unike talent. Her hjemme har jeg møtt utdannete kvinnelige regissører som ikke vil ta i såpeserien Cæsar eller reklame, men heller søke støtte til en kjedelig kortfilm ingen bryr seg om å se. Sinding var drittlei av at norsk filmprodukjson var blitt til noe byråkratisk stillstående tull, og da nazistene kom hoppet han på sjansen til å lage film. Tancred Ibsen(som faktisk kunne lage film på Hollywood- niva etter å ha vært der), takket nei, og den virkelige nazi- regissøren Walter Fyrst hadde ikke tid til å bli sjef for filmdirektoratet. Han var nemlig ute og drepte jøder i Einzats- grupper, og i hans biografi Min sti, kommer det klart frem at han hatet jøder, og har så noia for det han har gjort, at han angrer. Der har vi mannen som ville få frem nazistenes ideologi. Ikke Tante Pose. En film om en gammal sur tante. Det vlile vært kjærkomment om VG av og til gadd å høre på andre, og ikke bare knotre i vei ting. Noe de mener andre gjør. Vi snakker i dette tilfelle. Fint at de siterer Holst på at 'filmen er kjedelig', og Sinding 'gammeldags'. Menneskene likte filmene hans bedre enn søppelet som ble spydd ut på syttitallet. Hirden Arild Brinchmann har alle glemt. Hvor er jødene i norsk film forresten? Hvis det var vanskelig å få jobb som skuespiller fordi du var jøde i '41, lurer jeg på hva som skal til for å se en jødisk produksjon igjen. Gutta ved fronten var idealster og Walter Fyrst innrømmer det langt på vei. I biografien som er utgitt av...Max Manus. Du leste riktig. Max mente at alle fortjente en ny sjanse(schhhhansjjje), etter å ha sonet ferdig. Synd ikke jødene hadde samme mulighet etter turen til Auschwitz. Vi venter i spenning på jøde- film laget av duoen bak eventyr/kostyme- filmen Max Manus. Jeg syns Ane Dahl Torp bør spille jødisk kvinne, og Henrik Mestad en grenselos. Så blir det norsk lissom. Jeg heller til dansker. De reddet jødene sine og filmarven sin. Vi nordmenn må pinlig innrømme at det var nazistene som stod for råfilm til filmklassikerne vi elsker. Leif Sinding dreit i NS. Fyrst også. Han foretrakk SS. Jeg anbefaler fremtidige hyper har en viss tyngde i form av kildekritikk og noe annet enn norsk filmhistorie skrevet av kompiser på filminstituttet. 

GOD JUL med tante Pose!

SHARON TATE- KVINNEN SOM GJORDE MONSTERET MANSON BERØMT

 





Foto: jill




Verden husker bare offeret Tate kan det virke som. Eller skjønnheten hennes. Intet av delene er rart.
Men Sharon Tate var så mye, mye mer. 

 




SHARON TATE



Sharon Marie Tate (24 januar, 1943 ? 9 august, 1969) var en Amerikansk skuespillerinne, sex symbol og modell. I løpet av seksti- tallet spilte hun små roller på TV, før hun dukket opp i flere spillefilmer. Hun var også en ettertraktet modell og forsidepike.

Etter å ha mottatt gode anmeldelser for hennes komiker- talent såvel som for dramatiske roller, ble Tate nevnt som en av Hollywoods mest lovende nykommere. Hun hadde sin film- debut i den okkulte 'Eye of the Devil'(1966), Tate spilte også i kult- klassikeren 'Valley of the dolls' fra 1967. En film basert på datidens Jackie Collins: Jaquline Susanns avsløringer om dopmisbruk i Hollywood. Dolls refererer til piller. For oss som har sett den, bryr vi oss lite om at flere så på den som en dårlig film. For filmen gir et bra bilde av hvordan motebildet, og hva som var tillatt å vise etter McCarthyismen heldigvis var et ferdig fenomen. Musikken i filmen er utrolig bra, og rollen til Sharon Tate er så trist at hun får deg til å gråte. Ikke bare fordi man visste hva hun skulle oppleve tre år senere, men hun er så vakker og klarerlikevel overbevise oss om at hun kan spille. Hun ble nominert for en Golden Globe for rollen.

Tittelmelodien er ofte feilaktig kreditert Burt Bacharach, og det er lett å forstå hvorfor. Likevel er det André Previn som har laget 'Where do I go', som blir sunget av Dionne Warwick. Previn er som kjent Mia Farrows eksmann og faren til Woody Allens kone, Soon Yi. Det mest oppsiktsvekkende syns vi, er at han ledet den Norske filharmonikeren i 2002, uten at vi laget større ståhei. Det var særdeles gromt.

En fremadstormende polakk, Roman Polanski, tilhørte gjengen rundt Sharon Tate, og castet henne i komedien 'The Fearless Vampire Killers' i 1967. Året etter giftet han seg med henne, og da hun var åtte og en halv måned på vei ble hun slaktet av Manson- familien. Tates siste film 12+1(hvor hun spilte mot Orson Welles), hadde premiere etter hun ble drept. Tate var hovedattraksjonen. Dessverre ble det ikke den hun ble husket best for.
I ettertid har både Polanski og familien til Sharon Tate måtte leve med at morderne og ikke minst bakmannen for hele den meningsløse nedslaktningen, Charles Manson, har fått kultstatus.


BAKGRUNNEN OG MØTE MED POLANSKI


Sharon Tate ble født i Dallas, og var alltid en jente som ikke skjønte hvor vakker hun var. Hun brukte det i det minste ikke. Hun jobbet seg opp, og møte med Polanski var slettes ikke kjærlighet ved første blikk. Før hun møtte ham var hun sammen med Jay Sebring, en tidligere seiler, som hadde slått seg opp i Hollywood som frisør. En mann som elsket henne dypt, og som hun var veldig glad i. Dog glad i holdt ikke til at hun svarte ja da han fridde. Sharon var opptatt av at hun ville legge karrieren på hylla når hun giftet seg. Sebring og Tate var et hot par, og var en del av det feteste utelivet Hollywood har sett. David Niven, Robert Evans, Mia Farrow, Peter Sellers, Cathrine Deneuve, og alt som kunne krype og gå av hippie- glam'en. Oppi dette traff hun Polanski som castet henne i 'The Fearless Vampire Killers'
Begge innrømmet senere at de ikke var særlig imponert over hverandre, og Polanski ville heller ha en ekte rødtopp, Jill St. John(Bond- dame og kjæresten til Robert Wagner). Likevel gikk han med på at Tate fikk parykk, og på settet i Italia, så staben hvor nyttig det var at den nye leading lady'en snakket flytende italiensk. Likevel var perfeksjonisten Polanski utålmodig med den uerfarne Tate, og siden han også hadde hovedrollen som skulle bli forelsket i henne ble han ekstra stresset. Underveis endret han fullstendig oppfatning, og roste innsatsen hennes, så en etterlengtet selvtillitt økte hos Tate. De innledet et forhold, og Tate flyttet inn i Polanskis leilighet i London. Sebring ble knust, og dro for å vinne Tate tilbake. Det gikk ikke, men jaggu ble ikke Jay en av parets mest betrodde venner. Polanski sa senere at Sebring var ensom og isolert, og anså Tate og han selv som familie.
Tate returnerte til Amerika, mens Polanski ble i London. Tate fikk en rolle mot Tony Curtis. En rolle hun spilte i en liten bikini, og hun sa senere at hun hatet filmen. I mellomtiden laget Polanski 'Rosemarys baby' for Paramount, som nå var ledet av 'wonderboy' Robert Evans. Polanski ønsket Tate i rollen som Rosemary, men Mia Farrow var bestemt for rollen.
I mars 1967 kom det en artikkel om Tate i Playboy. 'Dette er året hvor Sharon Tate skjer...inkludert seks nakenbilder, more or less, tatt av Polanski under opptakene på 'The Fearless Vampire Killers'. Tate var optimistisk. 'Eye of the devil', og 'The Fearless Vampire Killers' skulle lanseres, og hun hadde fått rollen i bestselgeren 'Valley of the dolls'.
Filmen vi allerede har omtalt, og hvor Tates rolle blir tilsnakket som et barn. Noe dessverre regissør Mark Robson også gjorde. Susan Hayward som erstattet en Garland 'på tur', ble behandlet som en dronning, i likhet med de to andre kvinnelige hovedrollene, Patty Duke og Barbara Perkins.
Vel. Hovmod står for fall, og Robson måtte i ettertid innrøme overfor Polanski at hun var den som uttrykte sårbarhet, og hadde et genuint talent.

     




Foto: Roman Polanski/Playboy                                            

ET EKTE BLOMSTERBARN



Sharon Tate hadde ikke noe problem med nakenhet, og vi som har lest biografien til Polanski har aldri tvilt på at hun var en av de få damene som var et ekte blomsterbarn. Derfor er det trist hun skal huskes på grunn av en som representerer alt annet enn peace and love.  
Årene med Polanski ble få, og på slutten av '67, dro de tilbake til London, hvor de figurerte i aviser og blader. Tate ble beskrevet som annerledes, moderne, og det gikk ikke upåaktet hen at hun hadde bodd sammen med Polanski før de giftet seg. Vielsen fant sted i London, 20 januar 1968. Klærne var tidsriktige, og tidløse. Fotografen som tok bildene beskrev dem som: cool, nomadic, talented and nicely shocking'
Tate var den streite av dem, men lovet Polanski aldri å forandre ham:
"We have a good arrangement. Roman lies to me and I pretend to believe him."



 
Polanski oppmuntret Tate til å jobbe, og sa han giftet seg med en hippie, ikke en husmor. Tilbake i L.A ble de en gjeng bestående av Warren Beatty, Joan Collins, Tidleigere nevnte navn som Farrow og Sellers, Candice Bergen, Jaquline Bisset, Jane og Peter Fonda og mine egne favoritter Danny Kaye og Jim Morrison. Polanskis hjem var fullt av kjendiser, men også Polanskis gamle venner fra filmskolen.
Tate ble som nevnt nominert for en Golden Globe etter 'Valley of the dolls', og karrieren hennes begynte foralvor å ta av. I slutten av 1968 ble hun gravid, og ekteparet flyttet til drømmehuset de overtok etter venninnen Candice Bergen.
Etter å ha blitt rost for sitt komiske talent valgte hun The Thirteen Chairs med Welles. Ikke minst fordi hun ville spille mot Welles. Hun dro til Italia, og etter innspillingen var over joinet hun Polanski i London. Hun poserte for fotografen Terry O'Neill i leiligheten, for mere huslige bilder. Åpning av baby- gaver. Deretter poserte hun for noen mer glamorøse bilder for det britiske magasinet Queen.
20 juli, 1969 reiste hun hjem til Los Angeles, og ventet på Roman som skulle komme etter 12 august for å rekke fødselen.


MORDET

 
Etter å ha hygget seg med venner på restaurant til halv elleve, den 8 august 1969, snakket Tate med Roman på telefon. Han var deppa fordi han ikke kunne komme tidligere hjem og ringte søstrene hennes for å spørre om de kunne sove hos henne. Tate nektet, og sa de fikk ha det til gode.
I løpet av natten ble alle i huset til Tate myrdet. Likene av de andre som var der lå i innkjørselen, i en bil, mens Sebring og Tates kropper ble funnet hengt i stuen. Tate var knivstukket 16 ganger. Fem av dem dødelige. Sharon Tate ba for barnet sitt, og ble møtt av latter. Blodet hennes ble brukt til å skrive 'pig'. Polanski fikk kritikk fordi han poserte ved siden av ordene på et bilde like etter. Men han forklarte at han ville folk skulle se hvor sjokkerende og jævlig dette var.
Sharon Tate ba for barnet sitt, og ble møtt av latter.
Polanski måtte gjennomgå heksejakt og mistanke etter å ha mistet 'the only woman he has adored'(Laurence Harvey).
 
Alt på grunn av en gjeng ondsinnete tullinger, som kalte seg 'the Manson Family'.
 
Hvordan noen kan forherlige dette, viser bare et ønske om å bli innlemmet i en stjernespekket epoke, i mangel på egen historie. Marilyn Manson og andre wannabes: shame on you.

NY LOV


Et tiår etter mordene, som et svar på en gryende dyrkelse av morderne, og tanken på at de kunne bli sluppet ut på prøve, organiserte Tates mor Doris en offentlig kampanje mot det hun mente var for lettvint i Statens behandling av straffedømte. Det resulterte i en endring i Californisk lov i 1982, som tillot ofre, og deres familier å gi sin egen forklaring på hvorfor de ikke mener man skal kunne slippe løs dømte fanger på prøve. Doris Tate var den første som benyttet seg av den nye loven, og vitnet under høringen av Charles 'Tex' Watson, en av datterens mordere. Hun mente at endringen i loven hadde gitt henne muligheten til å la datteren bevare sin verdighet. Noe hun mente hadde vært umulig tidligere, og hun hadde nå gitt 'Sharons ettermæle noe mer enn å være et mord- offer, hun var nå også et symbol på at offeret har rettigheter'.
 
Sharon Tate: RIP..
Roman Polanski: du har ikke fortjent det du har gjennomgått etter du startet livet ditt på ny. 




 

Frank Sinatra- 100 år- min følgesvenn- I LOVE YOU



 

 

Jeg var fem da jeg forelsket meg i Frank Sinatra. 

'Anchors Aweigh' het filmen. 

Jeg orker ikke skrive alt om livet hans: Tommy Dorsey, mafia, Ava Gardner etc, men anbefaler dere heller å høre på han synge sangene til Cole Porter, Rodgers and Hart, Rodgers and Hammerstein og seff hans verson av 
David Raksnins nyyyyydelige 'Laura'. Min yndlings film noir. 

I bring you my fav:

 

Ervin Drakes

It was a very good year


Rodgers and Hart

The lady is a tramp


Fra hans beste film 'Pal Joey', Hammerstein

A small Hotel


Og fra min favo, Laura

David Raksin

Laura



DET ER UTEN Å LYVE: OVER HUNDRE TIL. NEI, TUSEN. 

The best. 

Takk, O' blue eyes for å ha beriket livet mitt. 

Your sincerely, 

Alexia Bohwim

DEBBIE DOES DALLAS- KULTFILMEN FRA PORNOENS 'GULLALDER'

 

 









Debbie Does Dallas er en pornofilm fra 1978, med Bambi Woods(mulig dette er et pseudonym...). Handlingen er enkel nok. En gjeng cheerleadere trenger penger for å kunne bli 'Texas Cowgirls'. For å få penger til Texas- turen. Ikke overraskende gjør de det pornostjerner også gjør: ligger med menn mot penger. Det fiktive navnet 'Texas Cowgirls' var en parodi på det ekte 'Dallas Cowboys Cheerleaders'. Woods hadde i virkeligheten prøvd å blii en cheerleader, men kom ikke lenger enn til audition. Filmen ble sykt populær og 50 000 kopier av videoen ble solgt. Det gjorde den til datidens mest solgte pornofilm. Rent historisk er filmen regnet for å være en av de viktigste innen bransjen og symboliserer pornoens 'gullalder'. 

I motsetning til det tittelen sier er ikke filmen laget i Dallas, og den elleville Debbie 'does' ingen derfra. Filmen startet en farsott, og fikk en haug med oppfølgere og spin- offs. 

Debbie Does New OrleansDebbie Does Wall Street,Debbie Does Dallas Again og i 2002 kom musicalen off- Broadway(surprise) Debbie does Dallas


Bambi blir omtalt som narkoman i dokumentaren , og innrømmer at hun stort sett var høy i 20 år. Da er det ikke helt overraskende at hun på et tidspunkt var sammen med John Belushi. 


Bambi Woods forsvant, i følge dokumentaren 'Debbie does Dallas. Uncovered', etter filmen. Eller som hun sier i et intervju til noen studenter som fant henne på en dag: jeg gjorde oppfølgeren, så det er vel litt rart jeg forsvant?
Jeg gadd ikke ha noe med filmen å gjøre, og derfor svarte jeg ikke filmskaperne på henvendelsen. Jeg ble heller aldri 'reddet' fra pornobransjen. Jeg sluttet. 

Vel. Ikke la dette ødelegge nysgjerrigheten. Dokumentaren er veldig interessant. Dessuten har en sak to eller ti sider. Hvordan endte livet hennes? Følg med. 


 





 

JOHN HOLMES- SEX, DRUGS OG MORD. PORNOLEGENDENS FALL

 John Curtis Holmes (August 8, 1944 ? March 13, 1988), er en av de mest profilerte pornoskuepillere noensinne. Han var med i cirka 2500 kort- og langfilmer på sytti og åtti- tallet. Han var mest kjent for sin eksepsjonelt store penis, som ble lansert som den 'tykkeste, lengste, og hardeste' pornoindustrien noensinne hadde sett.

Tragisk nok ble han blandet inn i et blodbad som går under tilnavnet 'Wonderland murders' i juli 1982, og var da allerede herda som få. Han døde av komplikasjoner i forbindelse med AIDS i mars 1988.







Holmes har vært tema i utallige bøker, to dokumentarfilmer, og var også inspirasjon for to Hollywood- filmer. Boogie Nights(regissert av geniet Paul Thomas Anderson i 1997, der Mark Whalbergs karakter minner mistenkelig om Holmes), samt Wonderland (regissert av James Cox i 2003. Val Kilmer har rollen som John Holmes).

Denne dokumentaren fra Channel 5, er grundig, og spennende. Vi får vite mer om epoken da porno var på sitt mest populære, den enorme dop- bruken, kjærester og venner av Holmes er intervjuet, og selvfølgelig får vi vite om Holmes innblanding i det som ble beskrevet som en 'kaldblodig henrettelse': 'The Wonderland murders'.
Er du en hest etter fakta om en tid som står som den mørkeste, men likevel mest spennende i Hollywood(vel. Trettiårene var ikke dårligere) er denne et 'must'. Liker du bra dokumentarer er denne midt i blinken okke som. 





 

SATAN RULER- ANTON LAVEY







 

Foto: Fair





Anton Szandor LaVey (født Howard Stanton Levey; 11 April 1930 ? 29 oktober 1997) var en Amerikansk forfatter, okkultist og musiker. Han grunnla Church of Satan, og var også forfatteren av 'The Satanic Bible' samt opphavet til LaVeyan Satanisme. Et forent system av å forstå mennekets natur, og innsiktene til filosofer som forsvarte materialisme og individualisme, samt ingen overnaturlig eller teistisk inspirasjon
 

OPPVEKST

 

         LaVey var født som Howard Stanton Levey i Chicago, Illinois. Begge foreldrene var imigranter fra henholdsvis Ukrainia og Russland. I 1900 ble de amerikanske statsborgere. Etter å ha sluttet skolen som 16- åring joinet han sirkus hvor han spilte instrumenter og var løvetemmer. Han sa senere at dobbeltmoralen fra menn som kom på sirkuset lørdag, og snakket dritt om det i kirken søndag ga han et kynisk syn på kristendommen. Dette nevner han i forordet av den tyske versjonen av The Satanic Bible.
Mens han var organist i et burlesk theater, hadde han et forhold til den da ukjente Marilyn Monroe mens hun var danser på the Mayan Theater. Dette er riktignok tilbakevist av de som kjente Monroe og daglig leder for Maynard. Han sier hun aldri var danser der. Vel. Anton er ikke enig.
 
I følge biografien hans flyttet han tilbake til San Fransisco, hvor han jobbet som fotograf for politiet i tre år. Han skriver han utga seg for å være synsk etterforsker, som hjalp politiet med 800- meldinger. Igjen mener flere at dette er oppspinn. Under denne perioden tilknyttet han seg flere av bidragsyterne til Wird Tales magazine- George Haas, Robert Barbour Johnson og Clark Ashon Smith. Et bilde av dem sammen kan skues i biografien til Blanche Burton, 'The secret life of a Satanist'. 

FØRSTE DAMER OG BARN

 
I 1950 møtte LaVey Carole Lansing. De giftet seg og fikk datteren Karla LaVey to år etter. I 1960 ble Anton så bergtatt av Diane Hegarty at han forlot konen sin. De giftet seg aldri, men fikk datteren Zeena Galatea LaVey(nå gift Schreck) i 1963. Hegarty ble pissed da LeVey nok en gang fant en ny dame og søkte om et greit underholdsbidrag.
LaVey var nå blitt en lokal kjendis via hans paranormale research og konserter som organist. Han trakk til seg mange kjente folk fra San Fransiscos elite. Deriblant den noe spesielle filmskaperen og sladder- kongen Kenneth Anger(Hollywood Babylon 1 og 2)
 

CHURCH OF SATAN

 
LaVey begynte å holde foredrag med ritualer og annet snacks for eventyrlystne amerikanere hver fredag. En av medlemmene i sirkelen foreslo at LaVey heller lagde sin egen religion. 30 April 1966 barberte han seg for å følge tradisjonen til tidligere bødler. Han proklamerte også at 1966 var year one- Anno Satanas- the first year of Satan. Media ble fort interessert i gjengen etter det første sataniske bryllupet mellom en radikal journalist og en New York socalite. The Los Angeles Times og San Fransisco Chronicle var blant dem som dekket hendelsen, og de døpte umiddelbart LaVey til 'The Black Pope'. LaVey fortsatte å være prest og døpte flere barn etter hvert. Hans første dåp var av datteren Zeena som i en alder av tre år ble dedikert til Satan. Begravelser ble også stas.
I overgangen til 70- tallet meddelte LaVey at hans ideologiske innflytelser kom fra blant andre Nietzsche og Jack London.
Grunnet større synlighet med bøkene sine, ble LaVey objektet i mange artikler i blader som Newsweek og TIME. Han gjestet også The Tonight Show og var med i en dokumentaren Satanis: The Devils Mass i 1970. Satanismen vokste og i 1972 hadde grener av kirken hans spredt seg ikke bare i Amerika, men i flere andre land.
LaVey's tredje og siste partner var Blanche Barton. Barton og LaVey er foreldrene til Satan Xerxes Carnacki LaVey, født i 1993. Barton overtok kirken etter LaVeys død men har siden overlatt roret til Magus Peter H. Gilmore.
 

DØD



Anton LaVey døde i1997 av lungeødem. En hemmelig Satanisk begravelse ble holdt med inviterte sørgende.  LaVey ble kremert.

TRIVIA

 
Datteren Zeena er gift med Nikolas Schrek, som har skrevet 'The Manson File'. Ikke overraskende mener han at Manson ikke stod bak mordene på Tate/La Bianca. For å koke det hele sammen i navn var Marilyn Manson en fan av Anton LaVey. Lovebook kommer tilbake med mer. 
 
Kjente satanister er: Sammy Davis jr(vi ler fremdeles), Marc Almond(ikke fullt så morsomt) og selvfølgelig wannabe- skumle Marilyn Manson. 

KU KLUX KLAN- BIDRAGET TIL FILMHISTORIEN SOM BLE LOW- LIFE RASISTER

Ku Klux Klan- ord som forbindes med hat.




Og er bygget på noe fake brorskap om å være kristen and so on. Med andre ord: jødehatere og rasister som få.

Det som ikke er til å stikke under en stol er at spillefilmen på over tre timer fra 1915, Birth of a Nation regnes som et av de viktigste filmatiske verk i ettertiden.

På tross av at den handler om disse Santa Lucia- terne bekledde gærningene som redder hvite GIGA- stumfilmstjerner som Lillian Gish fra frigjorte slaver. Mørkhudete urmennesker som bare har som mål å drepe og terge hvite mennesker. Kvinner er hovedretten seff.

Filmen er regissert av D.W Griffith som blir omtalt som den klassiske spillefilms far av filmkjenneren, André Bazin.

Hvorfor vi nevner dette er fordi det er et paradoks at whitetrash og rasister uten sidestykke kan slå i bordet med å ha deltatt i filmhistorien. På A- siden.

Jeg har som filmstudent sett Birth of a Nation, og sammen med standard- pensum som Panserkrysseren Potemkin av Eisenstein, akter jeg ikke se dem igjen.
Ei heller den første talefilmen fra 1927, A jazz singer. Hvor Al Jolson i hovedrollen har blitt kalt selve symbolet på rasisme. Den stakkars skuespilleren er malt som en, ja...neger.

Panserksysseren er ikke rasistisk og har nydelig montasje. Rett skal være rett.
Har du ikke sett dem, så slit deg gjennom dem og husk tiden det ble laget på.

Vil du ta et dykk i en fortid som er nåtid se Betrayed av Costa- Gavras. Den handler også om Klanen. Tom Berenger spiller koselig Klan- pappa og Debra Winger agenten som forelsker seg.
Jeg trodde den var overdreven, men tok dessverre feil.


Hat, hat, hat. Neandertaler white trash på sitt hviteste og dummeste.

Ku Klux Klan.

Se dokumentaren. 

Ku Klux Klan- A secret story

Havboka-Østkanten lokket med en hai

Jeg kaller nemlig forfatter Morten Strøksnes en hai. Han beveger seg elegant forbi alle andre, er mørk og diabolsk, og skremmende frekk. Men skuffende real og kul mot småfisk som meg. I går lanserte han Havboka på Ivars kro, og boken kan du lære deg navnet på først som sist. Den er genierklært, og solgt til hele verden. Jada. Seksere på seksere. Men hva gjør en liten fisk som meg blant haiene? Storkoser meg. De store fiskene er de mest dannete og her kommer gjestene som perler på en snor. Jeg har ikke nevnt alle, men det var en ellevill fest og Havboka skal jeg lese.

Morten Strøksnes-han snakker sågar frekt

Morten er fin på bildet. Viktigst!

Sverre Knudsen- forfatter og bassist i The Aller Værste. Mentoren min, idolet mitt og han som hjalp meg med Frognerfitter. Så den ble noe av. I år har han gitt ut min nye bibel '1979'. Det er en bok jeg anbefaler.

Shabana Rehman Gaarder. Fra en helt til heltinne. Dyrenes venn, dama som løftet Krekar, jobber nå for NOAH. En kjekk ektemann utgjorde skjønt par, men jeg ble så begeistret at jeg tok hans plass!

Torgeir Scherven. Han er gift, men jeg elsker ham for det. Forfatteren som var med i Wam & Vennerøds legendariske 'Lasse og Geir'.

Håvard Rem. I sin tid var jeg så nervøs da jeg hilste på ham på Felix, at jeg presenterte meg som: Håvard Rem.

Bjørn Halvorsen i Salongorkesteret og forfatterinne Hanne Ørstavik

Agnete Brun- en av de snilleste og flinkeste fotografene vi har. Tok mitt første forfatterportrett, og gjorde meg pen uten tusjing. Proft. På Fagerborg skole unngikk jeg å se på vakre Agnete på dårlige dager.

Bjørn 'Polkabjørn' Tomren, Norges beste crooner, Nord-Europas beste jodler og den beste strupesangeren utenfor Tibet. Rå fyr.

Ivars kro var stas

Og det dukket opp kjekke karer frivillig!

Takk for meg. Dette kysset sendte jeg forøvrig til en mann underveis i lanseringen. For å si at jeg tenkte på ham.

Sjekk coveret. Havboka holder hva den lover. Et samlet anmelderkorps kan neppe ta feil. Ikke denne gangen.

 

Knus og takk for fin kveld med fin gjeng

KUNST SOM RØSKER I SJELA OG MELLOMGULVET

Edvarda Aslaksen Braanaas



Jeg hakke peiling på kunst. Erling Kagge og jeg deler heldigvis andre interesser. Som trengs for å tørre å være ekte, gal og ærlig.

Fra jeg var liten elsket jeg alt av bilder. Fotografier, film, og spesielt gammel film. Samt en viss norsk maler.

Mitt oppheng på Munch gikk ikke upåaktet hen, så Pappa ga meg videomaskin og oljemaling samme dag.
Det ble mye film.

Jeg elsker kule bilder, og vet jævlig godt hva jeg liker.
Det som er greia er at jeg kan ikke navn på annet enn film- uttrykk.

Jeg kan lekse opp om Bauhaus og tysk ekspresjonisme, men jeg sier ikke som hobby- fotograf at jeg er inspirert av Monet uten å ha et JÆVLIG godt grunnlag for å uttale meg.

Gi meg fete bilder som jeg tenner på, vil se på, er stolt av, og som minner meg om Hollywood Babylon, sex, skjønnhet, mystikk, og for all del- en komposisjon som minner meg om en film.

Mal en film for meg!

Et bilde som gjør rommet sexy. Eller sårt. Bare jeg skjønner greia.

Oppi alt dette utbruddet har jeg funnet en som maler som en film.

Edvarda Aslaksen Braanaas.

Jeg har stått og gestikulert på gallerier i Vestfold, Oslo og i Køben for å forklare at 'stilen' min er 'sånn'.
I L.A syns jeg alt var fint, men endte opp i en butikk med autografer av Errol Flynn og Danny Kaye og gråt meg til stills av alle skuespillerne i Warner Bros- stallen 1935- 50. Samt en original Rita Hayworth- 3D- plakat.

MGM- stallen fikk jeg ved neste tur.

Dog. Nå som jeg endelig har funnet hun jeg vil ha på veggen, reiser hun til Hollywood.

I går var jeg innom utstillingen hennes i Oscarsgate.

Dette bildet her prøvde jeg å få med meg ut bakveien, men feilvurderte lås- evolusjon mht kjøkkendører på Frogner. Sjekk mønsteret til høyre på maleriet:




Edvarda viste meg noe hun hadde slengt sammen på en dør da hun var femten år(da satt jeg full i en park på Frogner og syns all amerikansk musikk var stygg, men likte likevel bare amerkiansk kultur. Identitetskrise som endte i tenåringsalkoholisme):



Tja. Hmpf. Min dør hadde Simon Le Bon på og var rosa.

Fra spøk til mer alvor. Det er en grunn til at jeg trygler om å bli malt av Edvarda. Ikke bare fordi jeg blir fin på bildene, men jeg er ikke så pønsj at jeg ikke skjønner at jeg etterlater meg et minne. Som barna kan selge.
For jeg så ikke bare det som hang på veggene. Jeg så en del av et nytt prosjekt som er det FETESTE jeg har sett. Jeg begynte nesten å gråte, og det er så flaut å si at jeg gremmes. Jeg gråter ikke av kunst.

Min fascinasjon av Munchs bilder kom som en del av at NRK hadde kick på programmer om ham. Om bohemene. Jeg ble alltid tiltrukket av ting som var mørkt og vakkert.

Derfor var mitt møte med kunstneren og kvinnen Edvarda skremmende likt en film. Hun er mørk, mystisk og vakker. Og spennende. Kunstner- milf'en kalles hun i følge sønnene mine. Men det er ikke en sånn hard dramatisk variant kunstnere vanligvis er, eller de påtatte søte...
Edvarda er myk, og dyp- og morsom.

Kjærlighet ved første blikk.



Helt ærlig? Jeg trodde ikke på at en norsk kunstner stod bak bildene.

De er rett og slett for kule.

Det samme gjelder kunsterinnen.

Sjekk ut denne siden og nyt det

http://www.edvarda.com/

DISNEY- PRINSESSENE ER EKTE FEMINISTER. SNOBBER: YOU LOOSE.






Foto: Disney/Filmweb

 

Så har forskerne brukt tiden på noe nyttig igjen: nå er prinsessene i Disney- filmene ikke taletrengte nok

http://www.dagbladet.no/2016/01/30/kultur/film/disney/42923708/

Slutt å tenke på dem som prinsesser, men heller protagonister
 
Da datteren min var liten pleide jeg å kjøpe Disney- figurer til henne. De kostet 79 kroner og var superstas. Beste investeringen ever. Jeg måtte kjøpe en ny Askepott fordi den forrige var utslitt, så jeg dro ned til ARK på Sjølyst. De drev med oppussing. Ekspeditøren gjenkjente meg åpenbart, for hun stod med Frognerfitter i hendene. Da jeg spurte hvor figurene var blitt av svarte hun stolt: jeg kastet dem.
Det var ikke fin- kultur nok for henne. Derfor dro jeg opp summen på det hun hadde kastet, i stedet for å gi det til et krisesenter eller barnehjem. For å si det sånn: hun sørger konsekvent for at bøkene mine ligger under Nesbø sine.

Jeg elsker Disney. Seriøst forguder det.  

La oss forestille oss følgende. Stripp prinsessene for alle bløtkake- kjolene og erstatt det med jeans og en t- skjorte. Neida. Vi skal ikke nære dine eventuelle kinky fantasier. Hva skiller Snehvit fra Luke Skywalker, Harry Potter, Frodo Baggins eller Jack fra Adam Sandlers 'Jack and Jill'. Eller Jack fra 'Lost'? Se. Begge Jack'ene funker i dette scenarioet. Det som er viktig her er at selv om vi snakker om prinsesser dropper vi ikke å følge deres ferd som med andre helter, Harr og Luke. Bare for å ramse opp noen kan du sjekke antallet kvinnelige hovedroller med egne øyne:
 
Snehvit
Askepott
Aurora i 'Tornerose'
Ariel i 'Den lille havfrue'
Belle fra 'Skjønnheten og udyret'
Jasmine fra Aladdind(selv om jeg mener Aladdin oppfører seg mest som en prinsesse av de to)
Pocahontas
Mulan
Tiana fra 'Prinsessen og frosken'.
Rapunzel fra 'To på rømmen'
Merida fra 'Modig'
Anna og Elsa fra 'Frost' er ikke på listen. Ennå. Kanskje noen folk burde kvitte seg med trangsynhet, og heller hylle bertene som har reddet et konsern?. 




Foto: Disney/Filmweb

I årevis har kritikken mot Disney gått på at alle prinsessene blir reddet av menn før de gifter seg(noe som gjelder den generasjonen som IKKE fikk inn prinsessene med morsmelken). Og jepp. Det stemmer det. Veldig ofte ender filmene i et kjempebryllup med masse dans og pomp og prakt. Men dans kan også være kjekt å ha med istedet for sex. For innerst inne har vi alle en liten potensiell gris.
 
Men hvorfor skal man kritisere prinsessene feilaktig? Hvorfor må jeg høre fra nøttete kjerringer 'jeg bare digger de nye prinsessene ass. Som er så guttete og redder mannen. Ho ho', og hvorfor skjønner ikke idioter som driver med underholdning for barn at det er lettere å sovne hvis heltens antagonist er en slem stemor, og ikke atomkrig(takk til Torsov- teateret og Tramteateret for å ha ødelagt flere år av barndommen)?
 
Vi skipper disse figurene 'rocka' mødre over 40 syns er kule, og forsvarer heller Snehvit. Før hun gjennomgår forgiftning fra en atskillig mektigere kvinne(stemoren), redder hun seg ved å overta husholdningen til ikke bare en, men syv menn. Up yours til stemoren.  
 
Askepott blir ikke reddet av noen prins. Men en gudmor og sin egen rebelske side. Hvis Harry Potter hadde gjort tilsvarende ville vi jublet.
 
Faktisk er Disney- prinsessene etter eget skjønn de ekte feministene. De burde bli hyllet(sorry til VG som har trademark på verbet 'å hylle'), for deres utholdenhet, fantasi, og at de står opp mot patriarken som ofte har staket ut livet deres. Ariel, Belle, Jasmine, Pochahontas og Mulan er jo prinsesser som nekter å adlyde fedrene. De vil ut av hjemmet og oppleve nye ting. Belle kjedet seg, i likhet med Luke Skywalker. Samma opplegg. Samma univers. Snobb ned. 

Og hvorfor Jon Selås anmeldte 'Askepott' av Kenneth Branagh er atter en eksempel på at den Ullmann- korrupte mannen bør pensjoneres. 

Ninas barn

En film dere må se. Handlingen er kort fortalt en dokumentar om Nina Meyer som reddet 14 jødiske barn under 2. Verdenskrig i et barnehjem. Faren til regissør Nina Grünfeldt, hedersmannen Berthold, var en av dem. Jeg blogger fra Gimle kino og må bearbeide denne vakre og viktige filmen. Derfor blir dette gjort i hui og hast. Grünfeldt mestrer spillefilm-format så vel som dokumentar genren. Med spennende dramaturgi, gode skuespillere og en historie som alle burde få med seg. Siden deporteringen av de norske jødene 26 november i 1942 har det først de siste årene kommet riktige erkjennelser på nordmenns svik. Du får noen triste klipp fra Holocaust, men filmens budskap går på å fremme toleranse og kjærlighet. Filmen er spennende, morsom og trist. Voice over av Birgitte Grimstad var fantastisk. Den må ses! Høres. Musikken finnes på Spotify. Her fra kvelden

Lillevold og jeg på vei

Jeg gledet meg, men ble litt ydmyk da en liten pike kom

Maja har en rolle i filmen. Ja. Hun var søtere enn søt!

Jeg var oppglødd og da jeg så Knut Olav Åmås ble jeg ellevill!

Kjøpte lakris

Møtte denne nydelige damen, Cathrine Hoff Eckmann, som selger smykket med en genial baktanke, og vakker forhistorie.
Les mer HER

Alvoret kom. Donau.

Denne boken fra Kagge må dere også kjøpe! Nina, du har gjort en bragd. Og tenk å se noen av de som bodde på barnehjemmet i kinosalen!

Les mer om boken HER

Jeg er veldig stolt av å kjenne deg.

Smykket coexista. Kjøp!

Og jeg møtte en av barna som ble reddet. Denne fantastiske mannen her. Josef Fenster. 

I all min iver: stående applaus! Krampeklapp! En sekser!

Jeg er så glad på Nina og alle de involvertes vegne. Bente Olav som medprodusent. Paula, Ninas datter: du stjal hjertet mitt.

 

Alexia

FILMTIPS- APT PUPIL (1998)



Hvor begynner jeg?

Dette er en helstøpt thriller med en undertone av ondskap som sender grøsninger fra første scene.

Allerede i anslaget får vi vite at en ung gutt har avslørt at naboen er en rømt nazi- forbryter.

En av de virkelig kjipe, som ikke angrer på en dritt.

Gutten, spilt av avdøde Brad Renfro, lover å holde på hemmeligheten om den gamle mannens identitet hvis han får vite alt som skjedde da sistnevnte var leder i en konsentrasjonsleir. Utpressing med andre ord.

Videre dannes det et slags kammerspill hvor gutten gradvis blir kørke av storiene, mens den gamle nyter det mer og mer.

Det blir også en katt og mus- jakt når gutten innser den gamle har en backup- plan tilfelle han avsløres.

Med et lite galleri utover de to blir universet komplett, og Ian Mc Kellen(som dessverre er homo), får vist at han er en av verdens beste skuespillere.

Han er ufyselig.

Underveis får han en gave av Renfro.
Scenen hvor han får på seg en innkjøpt SS- uniform og glemmer tid og sted, har brent seg inn i hue mitt.

Stephen King er mannen bak storien, og dette er en av de mer klassiske fortellingene fra det hold. Eller den jeg lettest lar meg relatere til.

Regien ved Bryan Singer er stødig, og det finnes ikke et dødpunkt i denne vekkeren av en film.

Må sees.


ALEXEY ZAITZOW- GENIET SOM LAGDE NAZI- PLAKATER OG NORGES FØRSTE BARNEFILM





 

«Alexey Zaitzow 2» av private - Tatjana Zaitzow (Alexey Zaitzow's daughter). 



Alexey Michailovitsch Zaitzow (født 31 mars 1896 i St. Petersburg, død 17. september 1958 i Oslo).

Zaitzow var en russisk/norsk billedkunstner, teater- og filmscenograf, plakatkunstner og fotograf. Leser du Wikipedia står det at han er mest kjent som en fornyer av norsk film og teaterscenografi, men at han også var en pionér på andre områder: Han laget en av Norges første fjernsynsmottagere og Norges første barnefilm.

NS- PLAKATER OG ILEBU- KUNSTNER


Alt dette stemmer, men det han nok er mest husket for er at han laget Nasjonal Samlings verveplakater, og at han står for fengsels- Norges vakreste utsmykning.

I 1946 ble han ble dømt til tvangsarbeid, og sonet ett år og fem måneder ved Ilebu. Mens han var der, fikk han fengselsledelsens tillatelse til å utsmykke fengselskapellet. Han ville lage et «Lengselens kapell», som et sonoffer for sine feilslåtte ideologiske valg under krigen. Zaitzow har selv skrevet om tanken bak utsmykningen, om selve arbeidet med den, og om symbolikken i de ulike motivene. Kapellet er fortsatt i bruk. 

I motsetning til SS- jødehatende norske frontsoldaters påstander om bolsjevik- frykt etter frigjøringen, var Zaitzow genuint redd for bolsjevisme. Han tilhørte en familie som var høyadel. Faren ble tatt til fange av bolsjevikene, og skutt under revolusjonen i 1917. Alexey rømte og endte i Lillehammer i 1920. Han livnærte seg på å selge lampeskjermer han malte selv. 

FRA CHRISTIAN KROGH TIL NS

 


Illustrasjon: Alexey Zaitzow

Zaitzow var utdannet marineløytnant og ingeniør fra hjemlandet, men kunne ikke bruke utdannelsen i Norge, på grunn av språkproblemer. Han valgte da å utdanne seg som billedkunstner, og studerte ved Statens kunsakademi under Chrisitan Krogh fra 1922 til 1926.
Selv om han utdannet seg som billedkunstner, var han fortsatt opptatt av tekniske nyvinninger, som film og fjernsyn. Rundt 1930 bygget han sin egen fjernsynsmottager. En journalist fra Radiobladet titulerte ham «Norges første fjernsynsamatør», men Zaitzow påpekte at en mann i Fredrikstad også hadde tatt inn TV-sendinger fra utlandet på omtrent samme tid som ham selv. Zaitzows fjernsynsmottager er i dag oppbevart ved Norsk Teknisk Museum.
Etter tiden ved akademiet, arbeidet han i hovedsak som teaterscenograf, først ved ulike private teatre i Oslo, deretter ved Det Nye Teater (1928?1936) og Nationaltheateret (1935?1941).
I 1941 meldte han seg inn i NS, da Russland gikk inn på de alliertes side mot Tyskland. Det valget tok han fordi han og hans familie var blitt forfulgt av bolsjevikene. Han så Tyskland som venn av det russiske folk, og hadde tillit til Quisling på grunn av hans samarbeid med Nansen. Som medlem av NS var han med og utformet propagandautstillinger. Han arbeidet i reklamebyrået Herolden, der han både laget propagandaplakater og -pamfletter. Disse skrev han for å advare det norske folk mot bolsjevismens farer.
Samme år som han meldte seg inn i NS, ble han oppsagt fra sin stilling ved Nationaltheatret, angivelig på grunn av teatrets økonomiske situasjon, men dette var på et såpass tidlig tidspunkt så det er angivelig på grunn av sine ideologiske standpunkt. 
 

Foto: Bymuseet/Nationatheateret

ETTER KRIGEN


Zaitzow arbeidet etter dette endel som scenograf ved Deutsches Theater i Oslo. Han skrev også et hørespill, Dagboken (1943), der han forsvarte de norske frontkjemperne. Ifølge Tilman Hartenstein i boka Det usynlige teatret: Radioteatets historie 1926-2001, var hørespillet i formen en ganske stilsikker blanding av opplest dagbok, brev og noen dramatiske scener.
I straffeoppgjøret etter krigen, ble Zaitzow funnet skyldig i å ha begått landssvik med sine propagandaskrifter. Ved vurdering av den endelige straffeutmålingen i høyesterett, la dommeren vekt på hans og hans families skjebne under og etter revolusjonen i 1917. Og havnet dermed på Ilebu.Familiens økonomi var vanskelig etter krigen. Alt de eide var beslaglagt for å dekke en idømt bot. Den første som sørget for at Zaitzow fikk arbeid som scenograf igjen, var Leif Juster, som selv hadde vært aktiv motstandsmann under krigen. Han ga ham flere oppdrag for revyteateret Edderkoppen. Etterhvert ble Zaitzow en meget viktig medarbeider for filmskaperen Edith Carlmar, som han i følge rykter også malte naken som en presang til sin mann Otto(red.anm). Senere jobbet han også for arkitekt Arne Korsmo og hans kone Grete Prytz Korsmo.
 

BILLEDKUNST OG SCENOGRAFI

 

«Alexey Zaitzow oil painting» av Alexey Zaitzow - Tatjana Zaitzow


 Hans billedkunst var påvirket av kubismen, russisk suprematisme og nasjonal folklore.
De samme trekkene går igjen i mange av hans sceniske løsninger. Da han arbeidet ved de private teatrene Mayol, Balkongen og Casino, kom han i kontakt med en avantgardekrets innenfor teatret. De ville bort fra naturalismen, skape et nytt teateruttrykk og spille ny, norsk dramatikk. Denne kretsen etablerte Det Nye Teater, som åpnet sitt nye teaterhus i 1929.[16] Zaitzow ble ansatt som scenograf der allerede i 1928. I året før teaterhuset åpnet, spilte de turnéforestillinger. Åpningsforestillingene i det nye huset, var Hamsuns trilogi Ved rikets port; Livets spill og Aftenrøde. Zaitzows nyskapende scenografi ble lagt merke til og kommentert av de fleste anmelderne. Kristian Elster skriver for eksempel at hans «urealistiske, sterkt moderne innramninger» blir for outrerte i forhold til hva norske skuespillere kan forholde seg til, med sin naturalistiske og realistiske spillestil.
I den perioden han arbeidet ved dette teatret, 1928?1935, hadde han ansvaret for scenografi, og delvis også kostymer, for i alt 104 forestillinger.
Fra 1935 til 1941 var han scenograf ved Nationaltheateret, med ansvar for scenografien til 45 forestillinger.
Han ble kjent som scenograf også utenfor Norge. I Sverige hadde han blant annet engasjement for Ernst Rolf. 

Så til det morsomste: 

FILM OG FOTOGRAFI



 

«Alexey Zaitzow poster Ung frue forsvunnet» av Alexey Zaitzow 


Zaitzow var opptatt av film. Allerede i 1934 arbeidet han med filmscenografi, for Tancred Ibsens film Op med hodet. 
I et intervju med Johan Borgen i 1935 ble han spurt om han ikke hadde tenkt på å lage film selv. Han svarte: «Tenkt og tenkt. Jeg er en av de ivrigste kinogjengere i byen, bare at jeg helst undgår amerikansk film. Men først vil jeg ha nådd å gjøre noe riktig godt i teater».
Under krigen
Han arbeidet også endel som fotograf. Han hadde flere oppdrag for tidsskriftet Bonytt i 1951 og -52, og i perioder også for arkitekten Arne Korsmo og hans kone, designeren Grete Prytz Korsmo. Han var i tillegg delaktig i utforming av interiører i enkelte av Korsmos prosjekter.
Han hadde ansvaret for interiørene i Leif Sindings, lederen for Filmdirektoratet under Terboven(red.anm), film Sangen til livet(1943) og Walter Fyrsts, SS- idealist/frontmann(red.anm.) Brudekronen (1944).

NORGES FØRSTE BARNEFILM

 



 

I 1944 fikk han muligheten til å lage en film etter eget manus: Ti gutter, og en gjente. Filmen hadde barn i de sentrale rollene. Den regnes som den første norske barnefilmen. Zaitzow hadde selv både regi og scenografi. Dette var hans eneste film som regissør.
Like etter at Ti gutter og en gjente var ferdig produsert, ble filmbyrået Pan-Film opprettet. Zaitzow ble ansatt som kunstnerisk leder. Selskapet rakk bare å produsere én film før freden kom; Walter Fyrsts Villmarkens lov, som hadde première i desember 1944.
Zaitzow arbeidet mye med film etter krigen. Han var dreieboktegner og scenograf for flere av Edith Carlmars filmer. Han arbeidet også for andre regissører.

GJEMT, MEN IKKE GLEMT

Zaitzow er ikke omtalt i Norsk kunstnerleksikon, og har i følge teaterviter Kaare Stang vært «glemt» i ettertiden, til tross for stor produktivitet og betydning i sin samtid. Stang mener Zaitzow, og flere andre kunstnere, setter kunsthistorikere på en vanskelig prøve: «I hvilken grad skal en kunstners ideologiske handlinger få betydning for ettertidens vurdering av hans skapende arbeid?»
I 2007 ble det laget en dokumentarfilm om Alexey Zaitzow, Z for Zaitzow. (Regi: Kaare Stang)

RAY DONOVAN- beste serie so far?

Foto: Showtime

 



RAY DONOVAN


HBO er nå ferdig med sin tredje sesong av det som for tiden er den kuleste og morsomste serien jeg har sett på flere år. Showtimes 'Ray Donovan'.

Vi som er lei av nordisk noir rett og slett fordi den har tapt seg, kan glede oss over noe erke- amerikansk, men med en mer solid rot i familieforhold enn fjollete intrige- serier, hvor alle er sure. I Ray Donovan er action skrevet inn så listig at dette blir noe så sjelden som en thriller.

La meg fortelle om det som er seriens sterkeste kort: galleriet. Castingen.

Jeg tror ikke jeg har vært så begeistret for antihelter siden Dexter var på sitt heiteste og Sopranos var nytt.
Mye dritt har skjedd siden da, og i fantasy- land har denne fordømrade nordisk noir- tullet dukket opp.

Nei. Det er ikke nordmenn som har innført beksvart humor til Hollywood. Kan folk så lite filmhistorie? Sjekk ut brødrene Marx, deretter Coen- brødrene og så føyer jeg til at hovedrolleinnehaver i Ray Donovan er jøde og heter Liev Schreiber. En av de mest respekterte skuespillerne, produsentene og regissørene de siste 15 årene.
Han er ikke bare død- deilig, men så troverdig som mannen som jobber med dette:

Rette opp i dumme og rikes feil. Der de kanskje fillerister en groupie litt vel hardt, havner i slåsskamper med dødelig utfall dukker Ray opp. Med sin lesbiske asisstent spilt av lesbe- ikonet Katherine Moennig, og sin israleske sidekick spilt av Stephen Bauer(kjent fra Scarface og forholdet til Melanie Griffith). Sistnevnte får et velfortjent comeback, som en annen vi nevner spesielt lenger ned i anbefalingen.


Høres trioen teit ut? Nope. Det er så hardkokt og ekte at du ikke er i tvil om at dette skjer i virkeligheten. I motsetning til sure nordiske krimianalbetjenter som drekker og havner i en seriemordsak i SVERIGE. Vi er her i Boston og Hollywood. Omgivelsene er sexy.

Ray har to brødre. Den ene har fått Parkinson etter boksing(britiske Ediie Marsen glitrer) og driver boksestudio. Der familien har sin base. Lillebror spilt av Dash Mihok er misbrukt av katolsk prest som liten og har fått en økonomisk erstatning. Men hue hans er rimelig forstørra. Han er lett å manipulere, noe som gjør ting ytterligere vanskelig for Ray.

Ray er mellombror og har opplevd like mye dritt, misbruk og vold, men holder familien samlet. Sin egen også. Så vidt det er. Den overkule kona hans spilt av sexy milf Paula Malcomson, og de to litt små- herpa kidsene, tenåringene Bridget og Conor.
Når far kommer hjem fra jobb med en blåveis og har penger i plastposer spør de ikke.

MICKEY DONOVAN


Nuvel. Så kommer godbiten. Mennesket som klarer å kåle til alt for alle rundt seg. Som er sykt sjarmerende og har ikke et snev av noe lojalitet eller noe langsiktig tenking. GLIMRENDE spilt av Jon Voight. Tidenes comeback? Ikke siden Travolta sitt i 'Pulp Fiction' har jeg sett en bedre 'takk for sist' fra en skuespiller.

Vi snakker om tidenes harry- pappa med skinnjakke, gullenke MICKEY DONOVAN som kommer ut fra fengsel etter flere år og forventer å være familiens overhode igjen. Da dukker spøkelsene opp. Rays søster som tok livet av seg, og hvor kjip Mickey har vært.


Denne serien har som nevnt genial humor og som den mest naturlige ting i verden oppdager Mickey han har en afroamerikansk sønn. En sønn som er streit og snill, men som blir dratt inn i familien av sin hysterisk gale og morsomme far. Mickey er rå, og den rollen går det gjetord om allerede.

Men dette er først og fremst Liev Schreibers serie. Jeg har vært forelsket i ham i årevis, fordi han privat er kul og ble oppdratt likt meg: jeg fikk ikke se fargefilm før jeg hadde gått gjennom svart/hvitt- pensumet til Pappa.

HBO viser alle sesongene, men det gjør jo også mange andre gratis...

Likte du filmen 'Goodfellas(1990)' er dette serien for deg.

Vil du ha spenning, rettferdighet, intriger, humor og se glimrende dialoger i et manus så velregissert at du vurderer selvmord den dagen serien avsluttes- se Ray Donovan.

FILM NOIR- FAVO. 'LAURA' (1944)


 

 Jeg leser ikke mye bøker, men kan mer om film noir enn norske filmanmeldere til sammen. Spesielt er jeg svak for jøder som måtte emigrere til Amerika sine filmer. Da mener vi selvfølgelig den ekte film noir- en. 

Førstemann ut er Otto Preminger's Laura. Se, les, hør og lær. 
 
Dana Andrews spiller politimannen som forelsker seg i et mordoffer.
Mens han løser mordgåten får vi flashbacks. En overraskende vending kommer halvveis i filmen.

Clifton Webb, Vincent Price og Judith Anderson stråler i birollene, mens Gene Tierney spiller hovedpersonen, Laura.
Sangen, Laura, er skrevet av David Raksin og er Bohwims favoritt- sang. Den har vært fremført av Frank Sinatra. Chet Baker, Dave Brubeck, Errol Garner, Ella Fitzgerald og you name it.


 

Alexia og Camilla + Casper og Frank





Denne bloggen kommer til å drives med sidekick Camilla hvis statuser og ytringer får Casper og Frank i Klovn til å fremstå som 'myke'.  

Og det er nemlig disse to herrene fra Danmark om ga oss håp, da vi omsider oppdaget noen som var skremmende like oss selv. 

 

Som en gest- samt soulmates- statement tatoverte vi navnene deres i nakken. 

 








Casper og Frank  i nakken til 'dark'     Duran Duran på leggen Foto: Per Heimly



Casper og Frank 'light'

 

 

Liten intro av bloggen vår:

 

 Bloggen vil være som et magasin, med

Tips om hvor du skal unngår kjipe steder, der folka om driver det sladrer om deg

Norges mest sexy mann- liste

Norges MILF

Ha fete bilder og omtale av kjendiser vi digger, par vi digger. Det høres jo ut som egne selfies!

 

Camilla underskriver sine innlegg, begge underskriver på dem vi forfatter sammen, Alexia på sine. Veldig enkelt. 

 På tampen ønsker vi å presisere vi er aktive dyrevernere, og ikke bloggere som skriker opp om hundekjøtt i Kina- uten å følge det opp.

Vel. Pressen lar jo kildekritikken til bloggerne være lam, så lenge du er kjent nok. 

Vi liker å dokumentere påstander, derfor blir det en sann blogg. Lite tabloid- presse smisk. 

Instagram og podcaster blir det også. Gitt. 

La oss fastslå dette en gang for alle: 

Bloggen er kompisfri sone. 

 

Alexia og Camilla