mai 2017

Russebuss- kun for inviterte


Foto: Jørn H. Moen

 

 

I et samfunn der det til stadighet legges mer vekt på å fremstå som vellykket, er det fort gjort å glemme taperne.

 

Instagram har laget en ukultur der du som ungdom anses som fattig hvis du ikke drar på ferier, og har du ikke en drøss med venner og partybilder er du mislykket.

 

Vi som er voksne vet selvfølgelig at fasade er sludder, og at de tøffeste ungdommene er dem som ikke får alt servert på et sølvfat. Eller har behov for å flashe. De tøffeste viser heller hva de syns og går mot strømmen ved å kle seg som det passer dem og disse er ofte de ekte trendsetterne.

 

Men så har du dem som gjerne vil bli akseptert. Som ikke vil noe annet enn å bli inkludert på fester, i skolegården og som jeg har tenkt å vie dette innlegget til- russefeiring. Jenter og gutter som drømmer om å avslutte skolegangen i fellesskap, og som kan legge ut et bilde eller ti på Facebook om at de har blitt inkludert.

 

Jeg har selv ledd av venner med barn som har russebuss til millioner, noe de har finansiert ved å tilby bedrifter dugnad. Parallelt med dette har de fått vitnemål med seksere og lappen. Hadde sønnene mine oppnådd en av tingene over en periode på fem år ville jeg jublet. Men ikke la meg disse russen som gjør dette. De jobber knallhardt for å få regnstykket til å gå opp, og det kreves innsats og samarbeidsevne. For russebusser har ofte opp til 30 stykker med på moroa. En ekstrem dyr moro.  

 

Siden jeg bare kjenner til miljøet på Oslo Vest og Bærum, kan jeg ikke skrive om hvordan det er på andre steder.  Dog. Jeg tror vel dyre russebusser og gjengmentalitet forekommer over hele landet.

 

 

Jeg har selv forsvart russen offentlig. På TV- debatter og lignende. At noen gidder bry seg med sangene deres, og at de er fulle syns jeg har vært storm i vannglass og jeg var ikke noe bedre da jeg var ung. I disse debattene forsvarte jeg russebusser med at ungdommen heller burde få honnør for at de klarer å gjennomføre å skaffe seg noe på et nivå som tilsvarer turnébusser for Rolling Stones. Selv hadde jeg sikkert bare malt en bruktbil, og vært glad hvis kassettspilleren virket.

 

Så ble jeg 'russe- mor', og fikk nærmere innsyn i russebussene jeg hadde applaudert.
Det viste seg at det å være på buss hadde en inngangsbillett som ikke bare var enorm, men du måtte tilhøre riktig gjeng for å komme på riktig buss.  Naivt sa jeg at det gikk fint an å være russ uten å være på buss, og joda. Heldigvis ble man headhuntet til å bli med på 'rulling' av venner. Selv om du ikke hadde 10 000 kroner for å joine starten på 'operasjon russebuss'. Ikke tro at dette skjer året man er russ forøvrig. Neida. Planleggingen begynner første året på videregående.  Man er da seksten år.

 

Så hvor vil jeg hen?

 

Jeg mener vi som voksne må stoppe en utvikling som ikke bare skaper materialister men også ekskluderer de som ikke er 'populære'. Vi må være mer opptatt av barnas karakter, enn karakterer. Jeg er ingen perfekt mor, jeg er ikke perfekt menneske, men jeg er lei av å måtte understreke det når jeg oppfordrer andre foreldre til å lære barna sine mer om å inkludere. 

 

Hvis dere trenger overbevisning, fikk jeg en i dag. Jeg leste et innlegg som fikk meg til å gråte.

En mamma skrev et anonymt innlegg om sønnen sin på atten som ikke fikk plass på noe russebuss. Da han spurte om å bli med var bussene allerede 'fullbooket'.
Gutten valgte å droppe å være russ, og det nærmeste han kommer russefeiringen er glade russerop og russesanger som spilles på høy desibel utenfor vinduet hans. Jeg vil anta han som oss andre blir minnet på at det er russetid hvor du enn ferdes i landet. Jeg er enig med henne- han er tøff som bare det. Og hun sier det så riktig: Jeg ville mye heller hentet en full russegutt hjem klokka fire om natta enn å se den lute ryggen bøyd over pc-en på gutterommet.

 

 

Misforstå meg rett. Jeg elsker unge mennesker og har tro på dem. Derfor avslutter jeg med en gla'- historie fra beste vest:

 

Jeg kjenner en ung mann, som er født med litt mindre bagasje enn oss andre. Han har hatt russedress de siste ti årene, og alle som kjenner ham beskytter han når det av og til dukker en mobber opp. For de kommer av og til. Guttene jeg kjenner sa til ham for fem år siden at når de fikk buss skulle han være med å rulle. Det ble realitet i fjor. De tok han med på Tryvann, og de kjørte rundt i byen og spilte musikk med ham. Jeg møtte ham etter en rulling. Han har aldri vært kulere, og gadd knapt hilse på meg. Jeg har aldri blitt så glad for at noen var overlegen.

 

Man trenger ikke å ha barn for å skjønne dem, bare huske å ha vært ett.

 

God 17 mai!

 

Alexia

hits