juni 2017

Jeg vil ikke bli voksen


KNUTSDATTER TAR WIMBLEDON-PAUSE PÅ UBESTEMT TID
 

 

Alene, men ikke ensom. Det er seiershylet. Jeg er begge deler. Det er min største frykt for at andre skal finne ut av. At jeg er ensom. Når jeg ikke får være meg selv.

 

Hvor går grensen for hvor deg sjæl du får være?

 

Jeg har spurt meg selv om det hele livet. Jeg har uten hell prøvd å bli som alle andre folk liker. Jeg klarer det bare ikke.

 

Er det en bra ting?

 

Ja, hvis jeg hadde hatt sosiale medier da jeg var ung. Jeg kunne tjent en søkk med penger på alle gangene jeg 'var deppa'. Hvilket var veldig ofte, fordi jeg følte meg alene. Det gjør jeg fremdeles.

 

Nå har jeg vridd og vrengt på hvorfor jeg aldri blir lykkelig, hvorfor jeg ikke finner den rette, og hvorfor jeg ikke liker å møte fornuftige mennesker. Hvorfor jeg forelsker meg så mye at jeg mister hodet og alt rundt kjærlighet blir som da jeg var fjorten. Fordi jeg evner ikke å tenke som en dame på min alder burde. 

 

Jeg er ensom sammen med andre damer på egen alder. Det er noe du ikke innrømmer, men jeg snakker i vei. Mener en haug med ting og er slitsom. Slitsom fordi jeg ikke vil de skal vite hvor trist jeg er. Selv om jeg ikke er det for noe annen grunn enn at jeg syns verden er vond.  Men jeg er lykkelig de gangene jeg hører barna mine le, ser en god film, hører musikk jeg elsker, ser at hunden min stirre hengivent på meg eller jeg igjen stirrer hengivent på han jeg har syns er det kjekkeste i verden. En jeg traff da jeg var tenåring. 

 

Peter Pan- syndromet. Ikke verdens verste diagnose, men litt upraktisk. Gutten som aldri ble voksen. Ikke overraskende er det min favorittfilm av Disney(neida. Jeg vet at den er skrevet av J.M Barrie). I et bibliotek i en kjempevilla på Frogner satt jeg og så 16 mm filmer alene. Jeg skjønte ikke alvoret i historien den gangen, men syns Peter hadde det gøy som kunne fly og være sammen med pirater. Kaptein Krok var ikke skummel, og skjeletthodene med grotter var kjempekoselige syns Alexia 6 år.

 

Så ble jeg eldre og syns filmen ble mer ekte. Jeg ville ikke vokse opp. Voksne mennesker er så opptatt av kjedelige ting og de lyver hele tiden. Derfor liker jeg best barn og dyr. Hadde jeg vært mann ville dere arrestert meg for å ha vært pedofil for lenge siden.

 

Men ikke tro jeg slipper unna selv om jeg er kvinne. Er du deg selv for mye tyr gjerne andre til en anmeldelse og politiet er ikke sene om å etterforske hvorfor denne damen på snart femti er så gal(les: provosere på sms). Når man ikke får svar, blir byråkrater så irriterte at de bruker alle midler de kan på å fange noe de ikke har lov til: hjernen min.

 

Hjernen er alene. Jeg er ensom med voksne mennesker. Jeg stoler ikke på dem. Redd for å bli gammel? Det har jeg da speil og fødselsattest til å minne meg på at jeg er. I motsetning til enkelte som tror å være ung i oppførsel er et skrik om ikke å forfalle. Forfengelighet har man da om man er 14 eller 54. Så lenge klærne jeg liker passer meg, går jeg med Levis. Hettejakker roer jeg ned fordi barna mine ikke skal bli flaue. Men de er ikke så flaue over moren sin egentlig. De ser hun er litt barnslig, slåss for dyr og ler best av egne vitser.

 

Men samfunnet lar meg være i fred hvis jeg blir som de andre. Da blir jeg mer usynlig.

 

Nei. Jeg vil ikke bli voksen. Jeg vil bli gammel alene. Ikke som ensom.

Jeg vil bare få lov til å være meg sjæl. 

 

God sommer!

 

Alexia

hits