Tennis

Ja til dop



 

Hvorfor er vi voksne så totalt blåst når det gjelder dop? 

Hvorfor kan vi drekke med begge hender, og fordømme hasj?
 

Hvorfor lærer vi ikke at alkohol er like farlig som heroin, når det står på nettet?
Vet dere at dagens unge sannsynligvis kan mer om kjemikaler nettopp på grunn av nettet?
Mens vi andre sitter med tolv års skolegang der vi ikke husker en dritt av fysikktimene.

For rus er ikke bare et sosiologisk problem. I likhet med kosthold er det vranglæren som er farlig. 
Det er bullshit å tro man trenger melk og kjøtt for å bli stor og sterk. Det er også seriøst på trynet å tro at vin ikke er farlig. 

Jeg blogger om ting jeg kan noe om. Jeg kan myyyyye om vestkanten og wannabe- vetskanten, Bærum. 
Daglig ser jeg så mange alkiser som sitter bak SUV'en om dagen og ved kjøkkenbordet med kartong på kvelden. 
De får gjerne en innsovningstablett og får på det før de legger seg drita fulle. Med barn. 

Barn som får kjeft hvis de røyker noe så latterlig som hasj. Nei. jeg sier ikke at hasj er sunt, men du dør ikke av det. 
Er  det noe som leder til heavyere dop er det faktisk alkohol. For når rusen ikke gir deg det du vil ha etter brennevin/pille- kombo hjemme- da er det digg med sterkere ting. Ikke tro vi ikke har sterke rusmisbrukere blant sjiktet på vestkanten. Du ser dem bare ikke. 

Jeg kjenner ambulansesjåfører som er gift med alkiser, kjøper øl til mindreårige barn mens de går til politiet hvis de blir sure på deg. 
Helsearbeidere som snakker med barna sine om hvor farlig hasj her. Noe han ser på jobben påstår han. Jøss. 

Hjemme da? Mor er møkkings og pynter på fasaden med interiør- når hun ikke ringer politiet hvis hun også blir sur på deg. 

 

For er det ikke på tide politiet får slippe tullesaker? At de får jobbe med overgrep, damer som får bank, dyr som blir mishandlet?
At de ikke løper etter syke narkomane og ødelegger livet deres ved å bøtelegge dem for 0.3 gram hasj?

Kjendiser er bondeknøler

Når det er sagt, er inntrykket mitt at folk på Stortinget og bønder også er rimelig firkanta når det gjelder alkohol og dop. 

I dag leste jeg i Dagbladet at tjukkasen og artisten Stayman reagerer på en sang av Linda Vidala 'Bængshot'. 

Mannen står bak festsanger som virkelig byr på lite hjernebry. Herlige tekster om sex og fastfood, og målet ved refrengene og videoene er å være drita full og vulgær. 


«Du er deilig, du er spretten» og «En godt stekt pizza»- er langt mer farlig enn denne her.

 


 

Jeg er drittlei dobbeltmoralen og det teite nazi- opplegget vårt til bondekultur med alkohol og trashfood. Muslimer har i det minste skjønt at det å være bleikfeit ikke er sexy.

 

Verst av alt er når disse kjendisene etter 20 kilo vektnedgang fra nøtteprogrammet Skal vi Danse og byr på angst i en drittbok med ghostwriter de får gitt ut på store forlag. Vi elsker å gjøre tapere til vinnere- hvis de ligner oss. Bare hvis de gjør det. 

Å tro at dop blir utryddet er like dumt som å tro porno blir det. 
Så mens far runker til 'barely legal', mor er utro med stallgutten og du får 6'ere går verden videre. 

 

Men dere får tåle det skjer ting. Dere får tåle at unge ikke kjøper virkeligheten i Bærum, på Tinget eller i VG og Dagbladet. 

Russesanger kommer til å leve lenger enn drittungene som kjøper dem. 


Ja til legalisering av dop. Nei til dobbeltmoral. 

Tennis er sexy

 

 



 

 

Hest eller tennis? Det var ikke mange andre valg på Oslo Vest på syttitallet.
Ikke rart folka på østkanten hater oss og de i Bærum misunner oss.

 

Da jeg var liten og vokste opp på Frogner, syns jeg hester var kjedelig. Vel. Jeg syns vel innerst inne det var rart å sitte på en hest og ikke løpe selv. Dessuten var det ikke noe snilt å sitte i en sal å sparke en hest i siden for å gå. Et dyr som hadde metall i munnen, og ble dratt til venstre eller høyre med tøyler. Jeg ble deprimert av rideskoler, og syns dessuten ridehjelm om mulig var det teiteste hodeplagget jeg hadde sett. Etter å ha sett hvordan hestene våre på Øvrevoll hadde det, var hestesnobberiet hos Pappa Bohwim over. Muligens også fordi datteren hans, meg, sa til mennene i jockeyklubben at de ikke var menn og pekte på skoene deres i str 36. Derfor ble det tennis.

 

Av en eller annen grunn ble jeg lykkelig når jeg stod og spilte mot garasjeveggen i nabohuset til Mercedes- importør Erik O. Steen. Mamma og Pappa så dette og sendte meg på Ullern tennisklubb. Der ble jeg ertet av familievenn og tidenes kuleste norske tennisspiller Morten Rønneberg. Kjekkasen ertet meg så mye at jeg gikk omveier og geipet til ham, mens de andre jentene hang rundt ham. Så var kurset over, og jeg havnet i villa med hage igjen. Alene. Hver gang foreldrene mine vinket meg ut av huset, var jeg like entusiastisk. For vi hadde ikke råd til timer, fordi Pappa drev med innspilling av Olsenbanden. Når den hadde premiere skulle jeg få timer. Det ble mange premierer og vi reddet huset han pantsatte hver gang. Men det ble ikke noen timer. Likevel var jeg like disiplinert, og investerte ukepenger i et Fred Perry skjørt og arvet ekte Tretorn av storesøster. I speilet så jeg proff ut. Så kom dagen da regissør Petter Vennerød foreslo for faren min at jeg kanskje burde begynne å spille igjen. Mot noe annet enn garasjedøren til tålmodige Steen. Da dukket ingen ringere enn legenden Jan O. Gundersen opp. Solbrun med hvite tenner. Sammen med lillesøster ble vi plassert i en fantastisk tennishall på Skøyen. Like fantastisk var det ikke å slå en forehand etter at lillesøster hadde spiddet tribunen med samtlige baller hun konsekvent feide til siden. Da lo jeg så mye at jeg ikke klarte spille. Etter noen uker med Gundersen og en nå splittet forelskelse i Petter Vennerød og tennisesset Mats WiIander, ble jeg god.

'Hun kan nå langt', sa Gundersen til moren min. 'Hun der må drive med keramikk', sa han om søsteren min. Så kom det en ny sommer uten penger, hvor jeg tilbrakte tiden i Nordisk films studio i København der jeg drakk øl med danske rekvisitører og Ove Sprogøe. Den danske Egon Olsen. Jeg var tolv år, og lærte meg hva elefantøl var den sommeren. Men showlivet fristet ikke, og jeg ville spille tennis. Neida. Klampenborg med foreldrene mines danske kjendisvenner hadde kick på å se dyr lide på galoppbanen der. Mannen til Wenche Myhre galopperte sågar på asfalten i det fornemme boligstrøket i København. Torben Friis- Møller var likevel så kjekk at jeg skjønner jo at noen menn med hest kan være sexy. Hm. Eller? Nei. Ikke noe var mer tiltrekkende enn når helten min Errol Flynn(bedre kjent som Robin Hood)  banket Jack Warner(Warner bros) i dress. Med racket. Bildet av ham henger fremdeles inni skapet mitt. Heller det enn når han ridde rundt i tights, lissom. 

 

Hjemme igjen lå jeg fyllesjuk på pikerommet og så på bildet av Wilander. Det var noe mystisk over ham. Noe kult jeg ikke fikk tak i. Tennis var modeller og rock'n'roll. Du var ikke bedre enn motspilleren og da Wilander droppet den blonde kjæresten Annette fordi han var utro og brukte kokain visste jeg at dette var ekte kjærlighet. Fra min side. Hva er det med menn som spiller tennis og meg? Det er noe biologisk. Jeg blir seriøst keen på menn som mestrer å få en ball sneiet over nettet, og de kan være alt fra fjorten til åtti. Men det har blitt en dyr snobbesport og dessverre luker det bort kjempetalent på andre sider av byen. At Casper Ruud kommer fra Snarøen tilgir jeg. Det er et annet blogginnlegg, riktignok. Skjevdelingen som gjør tennisen blir for de privilgerte. Jeg ække der for tiden, for jeg er lik faren min. Oppdragsgiver er meg selv, og navnet mitt er mitt eget. 

 

Så hva gjør jeg hver juli? Når jeg ikke har ertet på meg kvinner som syns Derby er stas, koser jeg meg med Wimbledon. Det tok fem timer å slå ut Nadal. Fem fucking timer! Der han brukte egen fysikk og psyke på å skape spenning for en hel verden. På sin egen bekostning. I fjor hadde jeg politiet etter meg på denne tiden, i år kan jeg bare bli stoppet med hæren. For tennisen og jeg hører sammen. Jeg har valgt å ta ballen, ikke mannen. Og heier på Federer.


 

Fortsatt god Wimbledon.

 

 

Alexia

 

p.s

 

skrytealbum  fra Wimbledon- men jeg fikk da to stk til å ta av seg buksene

http://alexiabohwim.blogg.no/1445969989_da_jeg_fikk_bjrn_borg.html

Da jeg fikk Bjørn Borg til å ta av seg buksen- Betroelser fra en tennis- fetisjist.

Våren er her. Dette er sex for meg: tennis. 

 

 

Jeg elsker tennis. Det kommer jeg tilbake til. Besatt av sporten, og den er det mest sexy jeg vet om. 

 

Hvordan det hele begynte vet jeg ikke, men jeg møtte både Borg og McEnroe i 2011. Et intervju dere her får lest. 
Borg var sigen, McEnroe en flørt. Jeg i mitt ess. 

 

 

Intervjuet med de store:

Borg vs McEnroe





 


Det gikk som det måtte gå. Jeg fikk buksene av Borg, havnet i håndgemeng med en britisk journalist, og prøvde forgjeves å tilbringe natten med McEnroe. Eller kanskje jeg faktisk lyktes.

Å sende en dame som står og sikler på menn bak busker på Oslo tennisklubb til Wimbledon er én ting. Å sende henne ned for å treffe tidenes kuleste tennisspillere er direkte farlig. Bjørn Borg og John McEnroe. Rivalene som møtte hverandre 14 ganger.  Mennene som tilførte sporten sex, drugs and rock?n roll. For tredve år siden spilte de sin siste kamp mot hverandre på Wimbledon. McEnroe vant etter å ha blitt banka av Borg året før. Hvem vinner denne gangen? Jeg har som mål å finne ut hvem som er sjefen anno 2011. Og bli avbildet sammen med ham. I konkurranse med to homser fra Daily Telegraph, puppebladet Nuts og Dagens Næringsliv. Det er med andre ord mange om ballene.


Har du lurt på hvorfor tennisspillere har så fine damer? Hvilken sport som trekker de fineste modellene, liksom? Vil du bli sett med Borg over badebuksen eller Ulvang? Eller Carew for den saks skyld. Tennis er en damemagnet. Her snakker vi ikke side-tre-modeller fra en bygd utenfor Manchester eller blonde hang arounds fra Emil og Samuel, men Sports Illustrated, Bianca Jagger, og ekte skuespillerinner. Hollywood- style.
Tennis var i mange år overklassens sport, og forbeholdt de færreste. Inntil det dukket opp en svensk fyr på syttitallet med langt hår og pannebånd som innførte noe sårt tiltrengt: glam. Borg skuffet ikke, og da krølltoppen med tidenes mest kjente temperament dukket opp, fikk han en verdig makker. John McEnroe og Borg vanket ikke bare på hippe Studio 54, de klarte å få tennisarenaen til å se ut som de hadde tatt med seg klientellet på jobb. Privatlivene deres er hvilken som helst rockestjerne verdig og kan få selv Rolling Stones til å bli misunnelige. Det kan også luksushotellet jeg ankommer. Jeg føler meg som en avdanka groupie for Aerosmith når jeg dagen etter setter meg i taxien som skal kjøre meg til det aller helligste.  





Wimbledon. Solen skinner og det er spenning i luften foran kveldens finale mellom Rafael Nadal og Novak Djokovic. Settingen er som klippet ut av en romantisk komedie med Hugh Grant. Ved en innsjø er det dekket med champagne og ymse urtedrikker på hvitdukete små bord. På to feltsenger ligger det tre veltrente unge menn iført boxere. Gjett hvilket merke? Bjørn Borg. Eneste forskjellen fra vanlige Borg- boxerne er at navnet til rivalen McEnroe også befinner seg på den stramme linningen. Jeg skal tilsynelatende bivåne en lansering av det nye merket «Bjørn loves John». Logoen viser navnene deres med et hjerte mellom, og ironien i den lett homoerotiske logoen ligger visstnok i at duoen, kjent som «Fire and Ice», endelig har forsonet seg.  På pressekonferansen skal vi få vite hvorfor. Vi kan få stille noen spørsmål om forsoningen og litt om tennis, før de skal komme bort til hvert enkelt bord med til sammen fire journalister, for å snakke. Om undertøy. Ikke det vi alle egentlig lurer på. Skandalene, dopet og sex'en. Eller lurer bare jeg på det? Jeg setter meg godt til rette på plassen min med navnet mitt på, etter å ha havnet i lett håndgemeng med en ekkel lespende soper fra Daily Telegraph. Vennen hans, en fyr med røde lokker og ridebukser, ser forferdet på meg men heldigvis er det en kul dame fra puppebladet Nuts på min høyre side. Vi ler begge litt av at vi er de mest maskuline der. Vi gruer oss begge litt til å møte hovedpersonene på nær hold. Ingen av oss er så opptatt av design innrømmer vi. Men først pressekonferanse.


«John and I are very good friends. I call him and we talk all the time.» Borg svarer dette på så og si alle spørsmål. Kanskje ikke så rart når de fremmøtte stort sett lurer på hvorfor i all verden de har gått sammen om å lansere en kolleksjon. Når McEnroe får spørsmålet om hva han hadde sagt hvis han hadde visst dette for tredve år siden svarer han med en av sine legendariske quotes:
«You cannot be serious» (andre i gullrekken er «What other problems do you have besides being unemployed, a moron, and a dork?»,  «Is it against the law to argue?»,  «Answer the question, the question jerk.»)
Seansen er nesten i ferd med å bli litt pinlig og Borg minner mest om en ekskjæreste som prøver å elge seg inn på dama igjen. Frieriet blir avverget når sportsjournalistene begynner å spørre om tennis, og McEnroe svarer proft. Jeg kjenner en gryende forelskelse, men treffer bare Borgs blikk når jeg brøyter meg vei foran de andre for å sitte på første rad. Han ser litt på meg, før han ser snurt rundt seg igjen.
«Why do you only ask John about tennis?»
Høflig får han servert et par spørsmål han også, og igjen snakker han mest om seg selv. Hvor mange kamper han vant og hvor stor han var. Med fem Wimbledon seirer og ymse andre skulle det bare mangle. Bjørn Borg var med sitt sky vesen overraskende ambisiøs. Han hatet å tape, men skjulte det bak et stålansikt som fikk jenter til å dåne. Da han tapte sin sjette Wimbledonseier på rad mot kjevhendte McEnroe i 1981, var det fremdeles med verdighet. I kampen mellom dem året før ?  forøvrig kåret til tidenes beste tenniskamp noensinne ? dreit McEnroe i verdighet da han tapte.  Den lett gråhårete mannen sitter nå og ler av sin egen oppførsel, og finnes ikke selvhøytidelig. Er dette mannen som ba en skallet dommer se til faen å få sådd noe hår på hue, og som fikk en annen til å gråte.  Jeg må ta bilde sammen med dem når pressekonferansen er over. Det slår meg nok en gang hvor store disse gutta var. Tør jeg dette? Tydeligvis.
«One moment, please.  I?ll get to you.» McEnroe er lun men går videre.
«Nått navv love», sier Borg selv om jeg drar Borg- stringen min over Dieselbuksen så mye at jeg skjærer en grimase.  Han er ikke fullt så lun, og virker ikke helt til stede.
Jeg huker tak i Dagens Næringsliv.
Kan dere hjelpe meg med bilde? Jeg har ikke med meg fotograf?
Nei. Det gjør vi bare ikke? Journalisten og fotografen rister på hodet. I kor. Før de setter seg på bordet sitt.
 Tør dere ikke, eller?
Neeeei. Det er ikke det, men...sakte forsvinner de til bordet de har fått utdelt.
Jeg begynner å irritere meg over både dem og homsene fra Daily Telegraph. Eneste trøsten er hun fra Nuts, og når jeg setter meg ved bordet innrømmer hun at hun ikke aner noe om legendene annet enn at moren hennes var keen på Borg.  Vi skal få ti minutter hver med dem, og jeg tilbyr meg en liten intro om dem før de kommer. Morras crush er første mann ut.


Gærne damer del en

Etter å ha stjålet flerfoldige pikehjerter, giftet Borg seg med den kjedelige tennisspilleren Mariana Simionescu i 1980. Det varte frem til 1984. Tidligere hadde svensken unngått å bli omtalt som noe annet enn en sjenert sunn fyr. Etter å ha stilt opp som dommer i wet t-shirt konkurranse, fikk fasaden imidlertid  en feit sprekk. Jannike Bjorling het sprekken. Ikke nok med at han smelte den 17 år gamle vinneren på tjukken to år etter. Etter ytterligere to år med fester på Stureplan gikk den søte damen ut og fortalte om Borgs store kokainmisbruk. En dalende karriere og feilplassering av penger bidro ikke akkurat til å forbedre ryktene. Likevel valgte han ingen enkel utvei da han forlot Bjorling for den godt voksne Loredana Berte. Han klarte nemlig mirakelet å gifte seg med Italias galeste dame. Dama gikk med korte olashorts og tanktoper med «I'm no lady» på mens Madonna fremdeles klippet litt i hull i jentestillongsen. Etter et par offentlige slagsmål, endte giftermålet med at den hissige damen forsøkte å ta livet av seg. Kun måneder etter at Borg ble pumpet etter å ha forsøkt å ta sitt eget liv. En hendelse som ble dysset ned  som «matforgiftning». Nå er Borg gift med svenske Patricia Ostfeldt og har lagt det elleville partylivet bak seg. Hans sløve diksjon skyldes bare at han er blasert.
Jeg avslutter mitt lille foredrag akkurat i det Borg selv setter seg ved bordet vårt med et skjevt flir.
«Welcome Mr Borg. What a nice shirt.» Ridebuksene fra Daily Telegraph er på ballen med en gang.
«Thank you.» Borg fikler med slipset og avslører en merkelig bandasje rundt en finger. Han har spilt fotball med sønnen Leo påstår han. Praten går om undertøy. Vi sier ikke noe om at han solgte unna sin del av selskapet for vekslepenger for noen år siden, og vi er utrolig nok alle enige i at Bjørn Borg har de feteste boxerne. Jeg ymter frampå noe om at han gjorde tennis sexy og han glimter sågar til med sjarme når han takker. Mannen er fremdeles kjekk som få.
«What brand do you use», flørter Daily Telegraph og Borg later som han skal kneppe opp buksen. Jeg benytter anledningen og roper ut.
«Take them off!»


Borg er i gang nå og trenger ikke bli bedt to ganger. Han knepper opp buksen! Jeg glemmer all sjenanse og tar et bilde. Når vi først er i gang spør jeg om han savner åttitallet? Han knepper buksene igjen. Jeg prøver meg på noen referanser til musikk og pop-art, men han sier takk for nå og reiser seg. Tiden er ute. Og jeg får ikke noe bilde sammen med ham. Glem det! Han savner ikke åttitallet med andre ord. Jeg satser nå på McEnroe. Den skumleste av dem, forklarer jeg Nuts. Før hun får et raskt introduksjonskurs. 

McEnroe er i disse dager en dyktig tenniskommentator, når han da ikke bidrar med å styrke rivalens økonomi. Han har hatt gjesteroller i filmer som Anger Management og Saturday Night Live på grunn av temperamentet og kult- statusen. I årevis var han inngiftet i det som kanskje er filmverdenes galeste familie. The O'Neals. Tatum O'Neal  vant Oscar som tiåring, da hun spilte mot faren Ryan. Som fjortis hendte det at far og datter snorta en liner kokain til frokost, gjerne sammen med stemor og Charlies angels- baben Farrah Fawcett. Da Tatum traff John snorta hun videre til hun fikk det første av tre barn. Deretter ble hun tennisenke, og skilte seg fra John som hadde gått lei av både dop og henne i 1994. I 2006 skrev Tatum selvbiografien «A Paper Life» der hun fremstilte John som tidenes kjiping. Pappa Ryan fikk også gjennomgå, da det ble avslørt at han likte purunge Melanie Griffith som igjen likte orgier og opium. Tatum ble tatt med crack og heroin i 2009, og McEnroe har valgt å  konse på kone nummer to, rockestjernen Patty Smythe. Sammen har de gjort seg bemerket som filantroper og inntektene for kolleksjonen med Borg skal også gå til veldedighet. Ikke bare for Borg. Nuts og jeg innser vi skal møte et ekte amerikansk ikon, og blir stumme når han setter seg. Den lespende vennen min fra Daily Telegraph tar ordet.

 «Is that a Tom Ford? We looooooove your check jacket.»
 «Is something I found in the closet. My mother would aprove.» John er cool. Og klar I blikket.
 «You should join Tom Ford for another collection. We loved Tatum in «Sex and the city».
 «Oh yeah?» John sier noe høflig om at Tom Ford er en grei kar. Stemningen er flau. Han er her for å være gem, og vil helst bare løpe bort i kommentatorboksen han snart skal innta. Jeg himler med øynene og John himler smilende tilbake. Dette er en mann som ikke har peiling på mote, men som samler på kunst. Likevel er det liten vits i å nevnte at Andy Warhol malte han og kona Tatum etter et møte på Studio 54. Vi vet alle hva han syns om henne, og at han sjelden sier noe om henne av hensyn til barna. Jeg sier noe om at mote er døvt og det er synd de ikke har øl her. Han med ridebuksene ser ut som han har lyst til å kaste opp, og jeg oppfører meg som om jeg har tatt et par øl når jeg midt i motesnakket slår en neve i den hvite duken.
«You're so more macho than Borg!»
Underet skjer, og alle rundt bordet ler. McEnroe blir hentet av assistenten for å farte videre, men peker på meg.
«She'll get a picture. No one else had the balls to tell the truth.»
Jeg presser meg mot ham, mens noen tar bilde for meg. Han sier noe til meg, men jeg klarer ikke tenke på annet enn bildet. Nå skal jeg ha et med Borg også, vel vitende om at Dagens Næringsliv ikke turte spørre McEnroe. Jeg speider etter svensken med brukket finger og han har visst god tid. Jeg smyger inn et kompliment og to sekunder etter forsvinner jeg inn i armhulen hans også.
I hotellresepsjonen sier jeg at jeg utsetter returen fra London ett døgn.
McEnroe bor på samme hotell som meg. Han liker gærne damer.
Før jeg låser meg inn sender jeg en sms til en venn:
McEnroe - Borg- 1-0
Alexia - Dagens Næringsliv 1-0.
P.S. Gærne damer er best.

Alexia

 

April 2016

Jeg passer tennis- skjørtet fra jeg var 14. Slå den

Og jeg ble foreviget i en Engelsk avis pga Borg- stringen jeg sverger til:


 

Går aldri uten, nei. Til Arild Otto Nyqyist jr: jeg har hipsters også. 

hits